- Den kostbare vinen din er falsk til du har bevist at den er ekte​

Tekst
David Wainwright er en av de fremste ekspertene i verden på forfalsket vin. Foto: Sigurd Fandango

David Wainwright er en av de fremste ekspertene i verden på forfalsket vin. Foto: Sigurd Fandango

En av verdens fremste eksperter er ofte imponert over kvaliteten på forfalskede viner.  - De er over alt, sier David Wainwright,

- Den kostbare vinen din er falsk til du har bevist at den er ekte, sier David Wainwright.

Wainwright er ansvarlig på auksjonshuset Zackys i en av verdens mest travle vinhandelsbyer, Hong Kong, og en av verdens fremste eksperter på kjøp og salg i annenhåndsmarkedet, og forfalskning av vinflasker. Han var i Oslo denne ukken for å holde foredrag om utfordringene rundt forfalsking av vin arrangert av auksjonshuset Blomqvist og Oslo Vinfestival.

På spørsmålet om hvor mange virkelig dyktige forfalskere det finnes, anslår Wainwright at det er snakk om et dusin.

– De er flinke, smarte folk med mye kunnskap om vin. Og alle kommer fra Europa. Det finnes ingen i Asia, slik som alle tror, sier han.

​Latour har sluttet å korke om flasker. Domaine de la Romanée-Conti har sluttet å tappe vin på store flasker. Og på restauranter i Hong Kong blir tomflasker returnert til importøren for destruksjon. Forfalskning av kostbare vinflasker er big business.

Returnerte tvilsflasker

- Selvfølgelig er det viner som er mer populære å forfalske enn andre. Eldre viner fra Bordeaux, da særlig Pomerol. Burgundere, da særlig fra produsenter som Jayer og Domaine de la Romanée-Conti er de mest hyppig forfalskede. Mens også viner fra Bruno Giacosa og Giacomo Conterno i Piemonte er populære å forfalske, sier Wainwright .

Også her i Norge finnes forfalskede viner.

- Ja, vi har mottatt flasker der ektheten har vært gjenstand for tvil, bekrefter markedsansvarlig for vinauksjon på Vinmonopolet, Alexander Hojem.

- I  tvilstilfeller er det naturlig å undersøke proveniensen nærmere. Er det fortsatt tvil utelates produktet fra auksjon. At en flaskes ekthet ikke kan verifiseres, betyr ikke nødvendigvis at denne er falsk, sier Hojem.

- Vi har jevnlig kontakt med verdens ledende fagfolk. Vi bruker den kompetansen vi finner nødvendig for å sikre best mulig auksjoner for våre kunder. Det er en økende oppmerksomhet rundt temaet forfalskning av vin og det er en økende tendens til kunnskaps- og meningsutveksling på dette feltet.

Alexander Hojem er markedansvarlig for vinauksjon på Vinmonopolet. Foto: Sigurd Fandango

Alexander Hojem er markedansvarlig for vinauksjon på Vinmonopolet. Foto: Sigurd Fandango

Alexander Hojem er markedansvarlig for vinauksjon på Vinmonopolet. Foto: Sigurd Fandango.

 

- Er det deg bekjent mengder av falsk vin i Norge?

- Vi er klar over situasjonen i det norske markedet og vet at samlere kjøper og har kjøpt vin fra forskjellige kilder her til lands og i utlandet. Falsk vin vil forekomme i et annenhåndsmarked og det viktige er å gjøre gode vurderinger når vi blir tilbudt varer.

Går glipp av millioner

David Wainwright begynte i auksjonshuset Christies sin vinavdeling i 1998 under vinlegenden Michael Broadbent. Han jobbet egentlig i en annen avdeling, men var så interessert i vin at han hang rundt på vinavdelingen hele tiden. Til slutt ble han ansatt.

- Etter to måneder ble jeg kalt inn på Michaels kontor, foran meg stod det 21 flasker med Ch. Petrus 1961. Spørsmålet var hvem som var ekte og hvem som var falske. Fire av dem viste seg å være falske. Men vi måtte ta av kapselen for å kunne se det.

- Jeg går til stadig glipp av kjellere til titalls millioner dollar for det er flasker der jeg nekter å ta i mot. Da går kunden heller til en konkurrent. Men jeg kan ikke. Selger jeg en falsk flaske så er det den jeg vil bli husket for.

Flasker fra en av verdens mest forfalskede og legendariske vinprodusenter Henri Jayer fra Vosne-Romanée i Burgund vil han nesten ikke selge lenger.

- Til det er det for mange forfalskede flasker, særlig fra 60-tallet. Jeg vil si at så mange som 95 prosent av Jayers viner før 1990 er falske og etter det gjelder det nok ¾ deler av de som er igjen. Siden Henri Jayer døde i 2006 har jeg ingen jeg kan dobbeltsjekke flasken hos. Min jobb er hele tiden å være foran forfalskerne.

- Det kommer mye falske flasker med Domaine de la Romanée-Conti fra Russland i unge årganger. Jeg har til og med sett falske flasker med Rousseau så unge som 2005.

Wainwright rapporterer alle falske flasker han mottar til politiet. Vanligvis så havner det bare i et arkiv. En forfalsker må operere i stor skala for at de skal ta det seriøst. Rudi Kurniawan var en av dem. Han ble dømt til ti års fengsel I 2014 for det som har blitt omtalt som tidenes vinrettsak.

Århundrets mest omtalte vinsak

- Det er fortsatt vinflasker for millioner av dollar i omløp etter ham, sier Wainwright.

- Jeg var der, jeg så hva FBI hadde funnet. Rundt 50 store arkivbokser fulle av vinetiketter til noen av verdens mest berømte viner. Det er mange flasker, det.

I menneskets natur.

Forfalskning av kostbare viner har pågått i tusenvis av år. Til og med under utgravingen av Pompeii kunne man avdekke spor av forfalsking av datidens mest berømte vin Falernum.

– Det er i menneskets natur, sier Wainwright, det er i lys av historiens forfalskninger at vinlover har oppstått.

- Dessverre er fortsatt bare en håndfull av vinprodusentene som tar dette seriøst. I Bordeaux er de foran. Petrus har endret etiketten sin hvert år de siste tiårene, med endringer bare de vet om. Får jeg inn en eldre vin fra Bordeaux som ikke har proveniens, sjekker jeg flasken igjennom eiendommen. Det gir meg straks svar om den er ekte eller ikke. I Burgund er det vanskeligere. Men produsenter som Lafon, DRC, Leflaive og Ponsot har alle begynt med ”prooftag” av flaskene sine. Det er en dyr teknologi, og svært vanskelig å etterligne.

"Prooftag"-teknologien kommer fra flyindustrien som ønsket å løse problemet med falske flydeler. De brukte ti år på å utvikle den. Nå har verdens fremste vinprodusenter tatt den i bruk.

Kun toppen av kransekaka.

Det er bare toppviner som blir forfalsket.

- Det koster å forfalske, og det koster like mye å forfalske en dyr flaske som en rimeligere en. Og de mest avanserte forfalsker til og med trekassene som vinen ligger i, fortelle Wainwright.

- Flasker fra Giacomo Conterno fra før 1982 er stort sett falske. Det er heller ikke mange av Jayers legendariske  Richebourg igjen, men jeg vet om noen få, resten er uekte. Jeg har også bare sett en Romanée-Conti fra1945, som jeg vet var ekte. Det er også en hel del forfalsket Leroy, Giacosa, Ramonet og Guigal. Problemet med de sistnevnte er at de bruker samme kork, på alle sine flasker og merker ikke korkene med årgang og vinmarksnavn. Da er det veldig lett å forfalske en rimelig vin fra produsenten til en mer kostbar en.

Han avslørte tidenes vinsvindel

Av de forfalskede flaskene han har smakt er det mange som har imponert han.

- De er stort sett av virkelig bra kvalitet. Ofte er de forfalskede Romanée-Conti flaskene fra vinmarken Echezeaux fra samme produsent. Det er til og med forfalskede flasker av champagnen Dom Perignon, laget av unge flasker som de har byttet etikett på. Men de er stort sett lette å avsløre.

- Mitt beste våpen er et digitalt kamera. Jeg tar bilder av flaskene og sammenligner innzoomede bilder med de originale, eller jeg bruker lommelykt. Jeg tar 99 prosent på denne måten. Er jeg virkelig i tvil må kapselen av for å se på korken.

Hvor de falske flasken befinner seg er ikke alltid like lett å vite.

- De er over alt, på mindre seriøse auksjonshus, på restauranter, da særlig i USA, Asia og Australia. Og igjennom butikker og vinmeglere.

- De vil prøve seg i Norge også, fordelen med Norge er at det er et ungt marked, når det kommer til vinauksjoner. En fin regel å følge er at om noe ser for godt til å være sant, så er det stort sett det.

Falsk vin florerer

Uteligger for en flaske vin

 

 

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner