<p>Nå er Grivaults viner før første gang i Norge, og da med hele ni forskjellige viner. Vi har testet alle. </p>

Nå er Grivaults viner før første gang i Norge, og da med hele ni forskjellige viner. Vi har testet alle.

Meursaults «grand old man»

Tekst

Vil du få varsel hver gang Merete Bø publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

81 år gamle Michel Bardet lager imponerende vin midt i hjertet av Meursault.

– Pensjonere meg? Nei, jeg er ikke klar for det enda, sier 81 år gamle Michel Bardet. Men tanken er at min sønn Henri-Marc og min datter Claire skal overta en dag.

I dag driver han en av de mest tradisjonsrike og ikoniske eiendommene midt i Meursault sammen med sin 86 år gamle søster. Og hjelp til å lage vinene får de fra tâcherons – frilansvinmakere – under Bardet. Vinene er nå i Norge for første gang.

Michel Bardet er en av få i Meursault som har flasker fra 1928 i kjelleren.

Størst på hvitt

Burgunds største hvitvinskommune er uten sammenligning Meursault – her produseres mer hvitvin enn hos alle de andre til sammen. Vinhistorien i Meursault begynte i 1102 da klosteret Cîteaux fikk donert et stykke land av hertug Odo II av Burgund. Flere donasjoner fulgte og snart var Meursault den viktigste landsbyen til munkene i Cîteaux-klosteret – sammen med Vougeot da så klart.

Landsbyen har ingen grand cru, men vinmarken Les Perrières ble regnet som det på 1800-tallet.

Appellasjonen er delt i to med byen, og kirken fra 1500-tallet, i midten. På Volnaysiden er jordsmonnet Bathonian kalkstein kombinert med brune og steinete avleiringer og leire, noe som er mer egnet for rødvinsproduksjon. Sør for byen, i retning Puligny, er jorden lysere og mer steinete. Dette utgjør området som er best egnet til dyrking av Chardonnay. Meursault har et jordsmonn som er mindre fuktig enn sine nabobyer, i tillegg til et lavere grunnvann, som sammen med jordsmonnet er de viktigste elementene i sluttproduktet: Meursault. Vinene herfra er rike og fyldige med en distinkt nøtte- og smørkarakter på duft.

<p>Meursault er Burgunds desidert største hvitvinskommune. Og dens rundt 3000 innbyggere er enten i liten eller stor grad involvert i å lage noen av klodens mest berømte hvitviner.</p>

Meursault er Burgunds desidert største hvitvinskommune. Og dens rundt 3000 innbyggere er enten i liten eller stor grad involvert i å lage noen av klodens mest berømte hvitviner.

89 år gammel hvitvin

– Jeg fant en flaske fra 1928 i kjelleren for noen dager siden, vil dere smake, spør Bardet.

Det er få forunt å ha en slik flaske liggende i kjelleren, og selv om fargen opplevdes noe dunkel og tåkete i den dype og fuktige kjelleren til Grivault, så hadde vinen en imponerende og tydelig mineralsk frukt. En vin som absolutt viser at en hvit burgunder laget på «gamlemåten» absolutt kan lagres.

– Min bestefar var født i 1853, og han kjøpte Meursaults mest berømte vinmark Les Perrières og monopolmarken Clos des Perrières i 1879 – året etter at vinlusen phylloxera invaderte Burgund. Han bygget opp en stor eiendom med 15 hektar med vinmark, til og med Clos de Vougeot. Men han døde da han var bare 53 år, og min bestemor solgte mye av vinmarkene, så i dag har vi kun seks hektar, forteller Michel Bardet som i dag driver eiendommen.

Selv mener han at Clos des Perrières hadde fortjent grand cru-status, derfor har han prøvd gjennom flere søknader om å få den oppgradert.

Grivaults hvitviner ligger i 20 prosent nye eikefat, mens de røde blir vinifiert uten stilk og ligger på fat i 18 måneder. Men selv om de røde imponerer, er det Grivaults hvite som imponerer mest. Med sin friskhet, tydelige mineralitet og konsentrasjon kan de kun måle seg med de aller beste i landsbyen Meursault. Alder har de heller ingen problem med å takle.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk