–Jeg sier til kjæresten at jeg drar på «kontoret». Det er mye enklere å jobbe strukturert når du ser på studiene som en jobb.
Badetøyet henger fuktig bak døren, ute damper det av 30 varmegrader og Vivi Braar Christensen har akkurat syklet til kontoret på Grünerløkka for å skrive på masteroppgaven sin. Det har hun gjort fem dager i uken denne sommeren, i likhet med sine seks medstudenter som siden januar har leid kontorplass for å fordype seg i oppgaveskriving.
– Å ha en personlig arbeidsplass hjelper på motivasjonen, og vi kan ha bøkene liggende fremme. Det er også mer sosialt enn et bibliotek. Vi støtter hverandre, gir råd og møtes uten å avtale på forhånd. Du kan komme når som helst, og jobbe hvor lenge du vil, sier hun.
En avansert kollokvium
Anne B. Swanberg har forsket på individuelle forskjeller i læring, og synes «studentkontoret» høres ut som en god idé.
– Noen ønsker «heltidsstudenten» tilbake, og særlig i forhold til denne er det kontorfellesskapet interessant. For mange studenter tror jeg en slik organisering vil være en god løsning for å komme gjennom studiene, sier Anne B. Swanberg, som er direktør for BI LearningLab, et kompetansesenter for læring og ikt ved Handelshøyskolen BI.
Hjelper på selvdisiplinen
Hun kaller studentkontoret en «avansert form for kollokviegruppe».
– Det virker som studentene gjennom fellesskap og holdninger her gir hverandre økt selvdisiplin og motivasjon, mer enn det skolen påvirker dem eller om de studerer alene, sier Swanberg.
Hun har lagt merke til at studentene på skolen nå bruker lesesal og grupperom jevnlig, og ikke bare i tiden før eksamen. De mest populære rommene er der man kan sitte flere og prate sammen.
– Skjer det en «arbeidslivsifisering» av studiene?
– Folk tilnærmer seg læring veldig forskjellig. For noen er det nok å studere fra åtte til fire, mens andre må lese mer enn det. Hvordan man tilnærmer seg læring i en studiesituasjon kan være veldig ulikt læring i arbeidslivet, og jeg ville vært veldig forsiktig med å sammenligne det for mye.
Inspirert av Danmark
Vivi Braar Christensen har lang erf#229 som student. Først grunnfag filmvitenskap, deretter bachelor i kriminologi og nå en femårig master i psykologi ved Københavns universitet. Det var av danske medstudenter de syv norske studentene fikk ideen om å skaffe seg kontor. I januar begynte de å betale 3000 kroner i måneden for fire kontor, det ene rommet er pauserom og fylt av puter, stoler, vannkoker og fem ulike pulverkaffevarianter. «Lykke til videre, siste innspurt», har noen skrevet på døren, en av leietagerne leverte i juni, to andre i slutten av juli.
– Det kan være litt stressende at andre ligger foran deg i løypa, men det er veldig fint å ikke være alene i prosessen. Vi har snakket mye om frustrasjonene som oppstår i forhold til veiledning og skriving. En slik oppgave er en veldig prosess der du må ta valg og beslutninger som du ikke alltid er sikker på selv, sier Braar Christensen.
Flere saker fra DN Talent:
Fast jobb og nedbetaling av studielån (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.