Facebookgründer og hovedaksjonær Mark Zuckerberg har lenge sagt at han ikke ønsker å børsnotere selskapet. Men etterhvert som antall aksjonærer i selskapet stiger kan han komme i en situasjon der børsnotering presser seg frem, skriver New York Times' Dealbook.
Årsaken er at den amerikanske aksjeloven fra 1934 stadfester at et selskaper som har 500 aksjonærer eller mer, må registrere aksjen hos SEC (det amerikanske finanstilsynet) og offentliggjøre sine økonomiske resultater.
Allerede i 2008 var Zuckerberg i dialog med SEC om regelen, da han fikk tillatelse til å utstede aksjer med handelsbegrensninger til ansatte, uten å registrere aksjen hos myndighetene.
Den siste tiden har interessen i andrehåndsmarkedet for Facebook-aksjen steget, og omsetningen av selskapets aksjer priser det sosiale nettverket til mer enn 42 milliarder dollar, eller mer enn 250 milliarder kroner. Det er tre ganger så mye som selskapet var verdt for bare ett år siden.
Skaper handelsplasser
Dette har bidratt til at en rekke uoffisielle salgskanaler har oppstått. En rekke skyggebørser matcher kjøpere og selgere, og aksjer som opprinnelig var på hendene til venturekapitalister og tidligere Facebook-ansatte, finner stadig nye eiere i gråmarkedet.
Samtidig går investorer sammen om å kjøpe større poster, noe som skaper en situasjon der det blir vanskelig å definere om gruppen skal regnes som én investor eller om alle som har bidratt med kapital skal regnes hver for seg. Dette gjør det vanskelig for Facebooks gründer å kontrollere antall aksjonærer og dermed slippe unna kravet om å offentliggjøre resultater.
I den senere tid skal SEC ha startet undersøkelser for å se hvorvidt Facebook, Twitter, Zynga og LinkedIn holder seg innenfor reglene. Tilsynet skal ha sendt forespørsler til flere deltagere I aksjetransaksjoner i de fire selskapene, skriver Dealbook og viser til to anonyme kilder med kjennskap til saken. Nøyaktig hva SEC fokuserer på i sine undersøkelser er ukjent.
Tror på gull
Å kjøpe seg inn i selskaper som ikke offentliggjør resultater betegnes av mange som en risikosport. men det kan være en svært lukrativ risikosport.
De som selger seg ut ønsker å høste fruktene av sitt arbeid eller investering, mens de som presser på for å komme inn håper at de har funnet en snarvei inn i det nye Microsoft, Apple eller Google.
Google som eksempel
Da Google ble børsnotert i 2004 ble en rekke daværende og tidligere ansatte millionærer over natten. I 2003, altså året før børsnoteringen, avtalte den tidligere Google-konsulenten Scott Epstein å selge aksjer for 19,75 dollar stykket til en gruppe investorer. Totalt ville Epstein få rundt 700.000 dollar for posten. På slutten av 2003 saksøkte investorgruppen Epstein for ikke å ha overlevert aksjene. Epstein hevdet at Google, uten lovlig rett, hadde nektet å transportere aksjene og at det var grunnen til at det ikke hadde blitt noen handel.
Etter 18 måneder med forhandlinger inngikk partene et forlik i 2005 som innbar at Epstein måtte betale investorene rundt 100 dollar i kontanter for hver aksje de ikke hadde fått, totalt 3,5 millioner dollar, skriver Dealboook og viser til ikke-navngitte kilder. Selv om investorene gjorde femgangeren på sin opprinnelige investering, gikk de likevel glipp av en større oppside, ettersom aksjene ble handlet til rundt 200 dollar stykket da forliket ble inngått.
Motvillig notering
Googles grunnleggere ønsket opprinnelig ikke å børsnotere selskapet, men ettersom de hadde utstedt aksjeopsjoner rundhåndet siden selskapet ble etablert i 1998, krysset de grensen på 500 aksjonærer i 2003. Det resulterte i en børsnotering.
Det samme var tilfellet for Microsoft og Bill Gates. Gates eide så mye av selskapet at han i utgangspunktet ikke ønsket å børsnotere det. I tillegg gikk selskapet så bra at det ikke trengte børsnotering for å få tilgang på kapital. Det kunne rett og slett finansiere seg selv. Men fordi Gates hadde delt ut aksjer til ledere og programmere i en årrekke, måtte han i 1985 gå med på å notere selskapet, noe som skjedde året etter.
Det store spørsmålet nå er hvorvidt Zuckerberg klarer å hindre børsnotering av Facebook. Den 26 år gamle grunnleggeren hevder at han ikke ønsker å selge seg ned. Han og den øvrige ledelsen i nettverkssamfunnet gjør alt de kan for å tone ned forventningene om en snarlig børsintroduksjon. Spørsmålet er om de klarere å hindre det, og eventuelt hvor lenge.
Les også:
<b>Vanvittig løft for Facebook-selskapene</b>
<b>Advarer mot internettboblen 2.0</b>
<b>Facebook opp 77 prosent </b>
<b>- Han har forandret måten vi lever på</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.