– Høyt oksygenopptak er et resultat av mye trening over lang tid, sier Hem.

Bakgrunnen er at forskere i Trondheim samarbeider med en rekke internasjonale miljøer i jakten på kondisgenene våre. Flere internasjonale forskere mener at 40-70 prosent av kondisjonen vår er arvelig bestemt

– Det har stor betydning for maksimalt oksygenopptak om du har de rette genene eller ikke. Noen kan ha flaks og ha medfødt god kondisjon og kanskje dermed være «vaksinert» mot hjerte- og karsykdom, sier forskerne Ulrik Wisløff og Anja Bye ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening ved Det medisinske fakultet, NTNU.

Også de mener at alt tyder på at trening er det som virkelig skiller folk med god og dårlig form, men sitter på kunnskap fra store amerikanske studier som viser at 5-20 prosent ikke responderer på kondistrening.

- Tall på alt
Siden 1986 har idrettsfysiolog Erlend Hem (50) foretatt 35 000 tester av norske idrettsutøveres kondisjon på tredemølle i Olympiatoppens testlaboratorium.

– Jeg har tall på alt, sier han til Dagens Næringsliv.

Les også: Tallet som avslører kondisen din

På 90-tallet var det mange «utholdenhetsokser» som stemplet inn. Disse var primært produkter av mye trening mener han, og han tror ikke man sto overfor en generasjon med «gode kondisgener».

Mer mengdetrening
– At forskere kan hevde at hele 80 prosent av kondisjonen er arvelig bestemt, synes jeg høres rart ut. På 90-tallet hadde vi et langt bredere materiale med høye O2-verdier enn vi har nå. Dette var under en periode da treningskulturen bestod av mye mengdetrening. Flere trente mer og lengre enn nå.

 

– Vi opplevde en til dels dramatisk nedgang i maks O2-verdier på begynnelsen av 2000-tallet i grupper og lag som vi hadde fulgt i mange år. Personlig tror jeg mye av dette skyldes de tabloidiserte treningsmodellene som for eksempel intervaller og tøff intensiv trening. Slik «trend-trening» blir sugd opp av foreldre, trenere og talenter som følger med, og man overdriver og lar det gå for langt. Resultatet er flere stive bein og frafall fra idrett.

– Hva er felles for de med høy kapasitet?

Testet toppløperne
– Alle har trent mye over lang tid. Du er ikke født med høyt O2-opptak. Det finnes selvfølgelig eksempler på unge juniorutøvere som leverer kjemperesultater, men som utover i 20-åra likevel stagnerer fysiologisk.

Erlend Hem fulgte Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang, og han tester Petter Northug, Marit Bjørgen. Han mener det er åpenbart at noen kommer lettere til høy kapasitet enn andre, men at arvematerialet kun utgjør en mindre del av en topputøvers utholdenhetsegenskaper.

Les også: <b>Kritisk til hardkjør og 4X4</b>

– Vi ser av og til utøvere som få egentlig har hatt troen på, som har virket som usannsynlig at skal slå igjennom, som etter 10-12 år med svake resultater står igjen som en vinner.

Labsjefen ville ikke oppgi O2-verdiene til enkeltløpere, men røper at blant landets 20 høyeste målte verdier, befinner det seg mest idrettskjendiser.

– Disse har trent mye i mange år. Høy O2 er ikke det eneste parameteret for kondisjon, det er mange andre egenskaper en bør ha for å prestere, sier Erlend Hem.



Les flere treningssaker på DN Aktiv

<b>- Derfor er 4X4 det beste</b>

<b>Drakamp om 4X4 og langkjøring</b>

<b>Løper for harde livet</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Kom i form med DN Aktivklubb