«Normal is enough» var mantraet til den finske hopptreneren Mika Kojonski. En tilsynelatende enkel oppskrift å følge, men likevel uhyre komplisert. Fotballspilleren misser på straffespark. Skihopperen bommer på hoppkanten. Næringslivslederen skal holde et viktig foredrag – men kludrer det til.
- «Normal is enough». Det er det alt dreier seg om. I viktige prestasjonsøyeblikk feiler man hvis man prøver å gjøre det ekstraordinære, sier forsker Geir Jordet til DN Aktiv.
Jordet jobber i Seksjon for coaching og psykologi ved NIH og har i en årrekke forsket på høypressituasjoner med utgangspunkt i straffesparkkonkurransen. De siste årene har han også trukket inn skihoppere i studiene. Ti akademiske artikler har det blitt.
- Når du har prestert ekstremt godt en vinter i hopping pleier det ofte å gå dårlig påfølgende sesong. Dette skal forskes mer på. Det landet som sliter mest med dette er Norge, slår Jordet fast.
Superstjernene misser mest
Han mener det kan ha mye med status å gjøre. Norge er, historisk sett, en stor hoppnasjon. Akkurat det samme syndromet finnes i fotballen. De som har den høyeste statusen sliter mest når det gjelder som mest. Tre av de største fotballnasjonene i Europa ligger på bunn av lista over «world penalty shootouts».
- Så superstjerner bommer mer enn andre spillere?
- Ja. Spillere med internasjonale utmerkelser er de som bommer mest i store mesterskap. De scorer på 59% av sine spark, mens kjente spillere som ikke har fått en slik utmerkelse scorer på 74%. Gruppen som ikke er anerkjent av verden ennå scorer på 89%.
- Hvilke type fotballspillere bommer aller mest?
- Forsvarspillere. Fordi deres jobb ikke er å score mål. De er ikke spesielt gode til den jobben de da blir satt til å gjøre. Men fordi de er superstjerner som John Terry, er forventningene allikevel skyhøye.
Overkontrollerer
For å komme til et visst nivå må en i idrett og i arbeidslivet investere uendelig mye tid og hardt arbeid. Fokusert bevisst trening.
- Står du på toppen etter første omgang i VM hopp stor bakke og er høyt oppe på listen, er det lett å tenke at en nå må gjøre ting ekstra riktig, og overstyrer dermed alt det som ellers forløper automatisk.
Det beste eksempelet henter imidlertid Jordet fra hans eget liv. For litt siden hadde han en viktig presentasjon for 200 nederlandske topptrenere om det å prestere under press.
- Foredraget gikk kjempebra, bortsett fra den delen jeg hadde planlagt grundigst, og det var innledningen. De første tre setningene som var planlagt og øvd på, som kanskje er de viktigste, feilet fullsetning. Jeg prøvde å styre det. De setningene ble levert med total mangel på overbevisning, og alt jeg hadde var bare en stor steinmasse foran meg, forteller Jordet.
Toppidretten mye å lære
Han tror mange kjenner seg igjen. Jordet synes flere i næringslivet takler høypressituasjoner bedre enn mange i toppidretten.
- I fotballen løser man en del store tabber effektivt med å sette ut spillere av laget. De har en veldig persontilnærming til pressituasjoner og ikke minst til feil, og dette er jo fasilitert gjennom media. Media er en av de viktigste årsakene til at vi nettopp ser på feilene.
Hva gjør man feil under høyt press?
- Ett problem er at mange luller seg inn i en falsk form for selvtillit, der alt som gjelder er å tenke positivt. Det er viktig å tro på seg selv i disse situasjonene, men det man er redd for i høypressituasjoner bør likevel ikke feies under teppet, det bør forberedes. Det å ha strategier for å håndtere feil som kan oppstå er det viktigste.
Feire små seire
36-åringen synes tiltakene etter feil ofte blir for enkle – som «skjerp deg».
- Forskningen vår viser at det lønner seg å feire de små seirene vi har, men det er desto viktigere å ha en plan for hva man skal gjøre hvis man feiler. I fotball og straffekonkurranse gjelder det å få personen raskt inn i gruppen. Ikke så mye for å hjelpe personen, for denne er det uansett for seint der og da, men mer for å bygge en kultur som sier at verden ikke går under om vi feiler, forteller han.
De virkelig dyktige organisasjonene forsøker i følge Jordet ikke for enhver pris å unngå feil, men omfavner faktisk feilene på et tidlig tidspunkt, og unngår at de skal utvikle seg til noe mer alvorlig. I idrett og i næringslivsgrupper kan man snakke seg gule og blå om pusteteknikker og fokusteknikker, men det viktigste er at man håndterer ting kollektivt, mener han.
- Å ha en persontilnærming til det å gjøre en feil er uheldig i prestasjonspressammenheng fordi det er tett sammenheng mellom skam, angst og såkalt unngåelsesmotivasjon.. Jo mer du har av dette, jo mer ute å kjøre er du, sier Jordet.
- Fy fader så mye fotballen - med sin machokultur - har å hente fra gode businessmiljøer, slår han fast.
Ødelegger for deg selv
Når man står overfor en høypressituasjon gjør du faktisk noe aktivt for å ødelegge for deg selv.
- Du har en posisjon høyt oppe og så kommer det inn en trussel som sier at hvis du mislykkes nå så ender du langt nede.
- Da kan man jo akseptere dette og redusere egoet sitt, men det vil som regel ingen næringslivsledere gjøre, ingen skihoppere eller fotballspillere heller. Man prøver i stedet å gjøre noe med dette ubehaget. Og det er her skaden skjer. Man selvregulerer, og overkontrollerer, som for eksempel å forberede seg så bra og grundig at det slår skeis.
Prøver å rømme
En annen del av problemet er at mange har unnskyldningen for den dårlige prestasjonen allerede klar.
- Det er en form for selvhandicapping. Det kan være at man ikke forbereder et møte for da kan man si til seg selv: ”Ja ja. Det var jo så mye å gjøre fram til møtet, at jeg ikke rakk det – ikke rart det gikk elendig”. Studentene som er ute å drikker dagen før eksamen er akkurat det samme. ”Klart det gikk dårlig – jeg drakk jo åtte øl i går”, eksemplifiserer Jordet.
I straffekonkurransen finner man det veldig konkret hevder han. Folk flykter der og da. Fotballspillere prøver å distansere seg fra situasjonen ved ikke å kikke på det som skjer, og se litt vekk. Under et foredrag kan man snakke unormalt fort.
Tapermentalitet
- Det er veldig sånn tapermentalitet. Man forbereder seg mer på å tape enn på å vinne.
Jordet ønsker å understreke at press er kjempebra. Man utvikler seg under press. Det å oppleve mye press i en hverdag kan være positivt så sant du klarer å respondere konstruktivt.
- Med optimal selvregulering utvikler du ferdigheter, ekspertise og kompetanse veldig effektivt. Press er egentlig kjempebra.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.