- Smerte er en nytelse. Det er dét vi ultraløpere sier til hverandre når vi har løpt i timevis og det begynner å gjøre skikkelig vondt, sier ultraløper Erik Nossum og humrer.
Ironisk, javel. Men også for å snu det negative til noe positivt. For det er dét det handler om, ifølge 57-åringen.
Helfokusert
- Når smerten først kommer, da er det en kamp meter for meter. Derfor må du være helfokusert på løpet ditt, sier han.
Ifjor løp ultraløperen Norge på langs alene, fra Nordkapp til Lindesnes. Det ble en iskald, klissvåt, trafikkfarlig og smertefull opplevelse. Mange hadde gått og syklet ekstremdistansen på 2660 kilometer, men ingen hadde tidligere løpt den. Og Nossum fullførte:
Etter 42 døgn, ni timer, seks minutter og 45 sekunder klasket han hånden i veggen på Lindesnes fyr. Da var han minst like lykkelig som en som har vunnet OL-gull på femmila.
Mental styrke
Men å gjennomføre nesten én og en halv maraton hver eneste dag over så lang tid tærer på kroppen. Nossum var avmagret og veide knapt 59 kilo da han kom i mål. Ellers var kroppen intakt.
- Alt handler om mental innstilling. Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle fullføre. Hadde jeg vært det, kunne jeg like gjerne gitt opp. Hver eneste dag, hele veien, så jeg frem til de pausene jeg tok hver tiende kilometer. De holdt meg gående. Du må hele tiden motivere deg selv og aldri tenke på selve målet, for da kan det lett føles uoverkommelig, sier ekstremløperen.
Førti, feit og ferdig
Han har lært seg å takle smerten bedre med årene. I begynnelsen var det tøffere. Mye tøffere.
- Jeg var FFF - førti, feit og ferdig - da jeg ble lurt med på mitt første maratonløp. Det var en helt klassisk 40-årskrise og jeg begynte selvsagt med New York City Marathon. Utgangspunktet mitt var forferdelig: Jeg var overvektig, utrent, hadde røkt altfor mange sigaretter og drukket altfor mange halvlitere øl. Åtte måneder brukte jeg på å trene meg opp - det er et av de vondeste løpene jeg har vært med på, minnes Erik Nossum.
Han fant smerten til gagns. Alt gjorde vondt, hver minste lille del av kroppen. Inn mot Central Park måtte han gå resten av løpet.
- Det tok tre år før jeg løp min neste maraton, sier Nossum.
Men da var han også blitt grepet av løpebasillen.
- Mitt beste bilde på smerte er når man spyr rett over målgang. Du er dehydrert, helt ferdig, har vondt i hodet, vondt i magen, tær og føtter er oppsvulmet og musklene skriker av smerte. Jeg har vært der en del ganger, ja. Men samtidig som det gjør vondt, er det også godt å vite at jeg har gitt absolutt alt.
Smerte kveler smerte
- Liker du smerte?
- Nei, jeg trives godt i komfortsonen, jeg også. Noen vil kanskje si at vi ultraløpere er litt late: Vi løper så langt, derfor slipper vi å løpe så fort. Men visst har vi det vondt, sier Nossum, som har løpt en lang rekke 12-timersløp, 24-timersløp og andre såkalte ultraløp over 50 kilometer de siste årene.
Under Nordkapp-Lindesnes ifjor hovnet et par såre tær opp så mye at han måtte klippe opp skoen for å tåle smerten.
-Men da fungerte det fint!
Sist helg løp han et 50-miles løp i Sverige. For å trene seg opp løper han 100 kilometer hver eneste uke. Mye av løpingen foregår innendørs på Bislett stadion i Oslo.
- Hva er dine beste tips for å trene opp egen smerteterskel for å prestere bedre i et løp?
- Disponer løpet i hodet og dann deg et klart bilde av hva du har foran deg. Vær også forberedt på at planen må revideres. Spis og drikk godt underveis, for energilagrene må fylles opp kontinuerlig slik at kroppen ikke forbrenner muskulatur og annet kroppsvev. Og underveis: Tenk positivt! Begynner du å tenke negative tanker ligger du tynt an. Det er også en god idé å bli heiet frem av familie, venner og kjente - slik oppbakking har utrolig mye å si.
Ultraløp sitter mye mellom ørene og det endelige resultatet henger på det mentale, mener Erik Nossum. Dessuten hjelper det selvfølgelig å være sta som et esel.
- Det er alltid noe å kryste ut av bena og skrotten, men hodet må være klart hele tiden. Prøv å ta ut alt, ikke brenn inne med noe. Det er faktisk ganske irriterende å komme i mål hvis du føler deg helt fin. Da kan du ikke ha gitt 110 prosent, mener Nossum.
Han har hodet fullt av «syke» planer fremover, innrømmer han selv.
- Ingen har løpt USA på langs så vidt jeg vet. Og hvis noen skulle bestemme seg for å slå rekorden min på Nordkapp-Lindesnes, vet jeg ikke hvordan jeg skal ta den tilbake. Akkurat nå er dette bare fantasier - men slik startet også Nordkapp-Linesnes-prosjektet.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Vant maraton på 100 mil
<b>Løper halvmaraton før frokost </b>
<b>40-åringene kupper triathlon</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.