Snittsykkelen blant deltagerne i helgas Birkebeinerrittet, har en verdi på nærmere 20.000 kroner. Og 4,2 prosent har sykler til over 50.000 kroner, viser en undersøkelse gjort av bladet Birkebeiner'n tidligere i år.
Bare i selve Birkebeinerrittet er tohjulingene samlet verdt rundt 365 millioner kroner. I Fredagsbirken er snittverdien 14.000 kroner blant de 6.500 påmeldte. Det betyr sykler for omtrent 460 millioner kroner totalt på de to rittene.
I tillegg kommer utstyr som hjelm, klær, sko og sekk. Ifølge et forsiktig anslag basert på en rundspørring DN har gjort, bruker hver deltager minimum 4000 kroner på utstyr. Det utgjør 100 millioner totalt.
- Ja, noen er hekta på dyrt utstyr, bekrefter Tone Lien, daglig leder i Birkebeinerrittet.
En hel religion
For entusiastene handler det gjerne om hjul i karbonfiber, keramiske lagre i nav og krank, og spesialiteter som gjør luftmotstanden minst mulig. Pedaler i titan kan man også få. Detaljene koster - og folk er villige til å betale for det.
- Men de fleste klarer seg helt fint med en sykkel til mellom 10.000 og 20.000 kroner. I 2010 får du nesten dobbelt så bra sykkel for 10.000 kroner som du fikk for få år siden, sier sykkelimportør Stian Steen-Olsen i Stian Sport.
Han legger ikke skjul på at utstyrshysteriet har økt i omfang.
- Helt klart! Det er mye psykologi i idrett, og sykkel er blitt et statussymbol i mange miljøer. Tidligere kalte vi det ABC-sykler - Aker Brygge-sykler - som man kun hadde for å vise frem. Nå ser vi at ivrige deltagere, og særlig menn i 40+-alderen svir av titusenvis av kroner på dyre sykler fordi de har et sterkt ønske å bli bedre - og er sikre på at dyrt utstyr hjelper. Gjerne så dyrt som mulig. Tusenlappene sitter løst i ukene før Birken, kan du tro. I gamle dager handlet sykkelutstyr om lappesaker og pumpe. I dag er sykkel en hel religion, sier Stian Steen-Olsen.
Et statussymbol
Tone Lien i Birkebeinerrittet har inntrykk av at Birken-deltagerne deler seg i to hovedgrupper: De utstyrsfikserte som skal ha det beste av det beste, og de som stiller på startstreken kun for opplevelsens skyld og som er mest opptatt av å ha en sykkel som virker som den skal helt fra Rena til Lillehammer.
- Mens sykkelen for noen blir et statussymbol, er andre mest opptatt av at de vil ha det nyeste og kuleste. Og siden 14 prosent av Birken-deltagerne ifjor tjente over 800.000 kroner i året, har de også råd til det. Men selv om man tar seg over fjellet på en sykkel til 50.000 kroner eller mer, er det jo den som tråkker som må gjøre jobben, sier hun.
I Fredagsbirken er syklene billigere. Her har «bare» 1,2 prosent sykler til over 40.000 kroner, og hele 55 prosent har sykler i prisklassen 10.000-20.000 kroner, ifølge bladet Birkebeinerens tall.
- Jeg synes uansett dette høres mye ut, sier Tone Lien.
Mannen oppå
En markedsundersøkelse som Markedsføringshuset i Stavanger gjennomførte i samarbeid med Stian Sport/Merida rett etter Birken ifjor høst, viser noe mer beskjedne tall enn Birkebeinerens.
Her kommer det frem at 44 prosent av deltagerne i Birkebeinerrittet hadde en sykkel til over 17.000 kroner, mens tre prosent hadde en sykkel verdt mer enn 35.000 kroner.
- Gjennomsnittet hadde en sykkel til mellom 15.000 og 17.000 kroner, opplyser daglig leder Stian Steen-Olsen i Stian Sport.
- Hvem har behov for en sykkel til 50.000?
- Ikke mange. Det viktigste er definitivt at personen på sykkelen er i god form - ikke at sykkelen er rådyr. Jeg vet om deltagere som har gjort det bra på sykler til under 2.000 kroner, sier Steen-Olsen.
Først når man nærmer seg de beste i en klasse, teller sykkelen virkelig mye, forklarer han.
Hva synes dere om utstyrshysteriet i Birken? Diskutér saken under!
Les også:
Nybegynner'n
Les flere treningssaker på DN Aktiv (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.