- En studie i fysisk forfall!
Svetten siler på mannen som tidligere var velsignet med verdens mest velfungerende menneskelige motor til DN, mens svetten siler.
13 år etter og 10 kilo tyngre kommer en trampende Bjørn Dæhlie opp mot toppen av Hauernbakken i Nannestad.
- Det spørs om jeg orker fire drag, konstaterer Bjørn Dæhlie etter å ha gjennomført det første av fire planlagte drag i Hauernbakken, 13 år etter han sist peste seg opp.
Dette er bakken den forhenværende gullgrossisten kaller ”forskjellen” – mellom det å være toppidrettsutøver og det å vinne olympisk gull i langrenn. Motbakken er så jevnt bratt at det selv på tørr grus er tøft å komme opp med bil. I bunn av bakken står to bjørk og signaliserer inngangspartiet til Dæhlies tidligere superintervallbakke – der han selv hevder å ha lagt grunnlaget for sin hinsides kapasitet.
Mye viljeNå har Bjørn Dæhlie inngått samarbeid med privatlaget Team Xtra personell. Han skal være treningsmentor og slå seg med på noen økter. Da må han trenes opp igjen. Hodet til Dæhlie følger Anders Aukland som den største selvfølge. Det er verre med beina.
I en slik sammenhengende stupbratt bakke vil mange bli stive i beina helt fra starten.
- Det er mye vilje dette her. Det er tungt for beina og man får høy puls allerede i starten av draget. Ikke så ulikt å gå på ski, sier han.
Hviler i bilen
Mange er opptatt av å holde kroppen i gang i pausene under intervalltrening. Dæhlie ble alltid kjørt ned i bil da Hauernbakken stod på programmet.
- Tror ikke det var så dumt. Det er utrolig ofte i internasjonal langrenn at det blir litt rykk og stopp, sier han og får støtte av Anders Aukland som også er på intervalløkt i gammeltraktene til "Nannestad-ekspressen"
Drag én er gjennomført. Vel tilbakefraktet til utgangspunktet mange høydemeter lavere, hopper duoen, samt jakthunden til Bjørn, ut av bilen og starter nytt tøft drag.
Fem minutter senere ankommer Aukland toppen. Dæhlie følger ett minutt bak, etterfulgt av en utkjørt Gordon setter med navn Tine.
I lange bratte intervallbakker går det ikke an å gjemme seg. Ingen flater der man kan flyte på steg eller fart.
-På rulleski for eksempel, er det mye lettere å legge inn hvileskjær. Her går det konstant bratt oppover, og du får så til de grader ærlig tilbakemelding, sier Dæhlie i bilen på vei ned igjen.
-I denne bakken fant jeg ut hvor jeg stod. Det er helt sammenlignbart med en olympisk medalje.
Hvor står du nå?
- Nja. Bikkja er i dårlig form også – det er jo det verste! Det er ikke bare jeg. Hun orka bare to drag og hoppa i bilen. Maken.
Fortsatt høyt O2-opptak
Sommeren Bjørn Dæhlie fylte 17 år testet han sitt maksimale o2-opptak til 69 ml/kg x min. I midten av 30-årene kunne han notere 96 på det høyeste, og nå er han tilbake på juniornivået.
-Jeg testet O2-opptaket i forbindelse med et TV-program jeg var med på for ikke lang tid tilbake. Da lå jeg på 69, sier han.
Anders Aukland har alltid higet etter den samme motoren Dæhlie var i besittelse av.
- Jeg kunne matche Bjørn på bane, men på slike bakkedrag og tilsvarende O2-tester på mølle var noe annet. Han var et dyr i motbakkeintervall, sier Aukland til DN.
Må teste på tid
Hele fasiten til å gå fortere på ski hevder Dæhlie ligger i en lang bratt intervallbakke der man jevnlig tester seg på tid. Det gjør vondt.
- All den andre treningen kan alle gjøre. Du skal ha skikkelig disiplin for å gjennomføre disse kapasitetsøktene, spesielt alene. Da løper du mot klokka. Og det er fint for hodet. Det er ikke mange som gjør det, men det er nok der råskapen starter.
Nytt drag. Mer svette. Dæhlie skjærer voldsomme grimaser på vei ned før sistedraget.Det blir det knapt utvekslet et ord. Jaktbikkja til forretningsmannen ligger i baksetet og drømmer om rolige turer i rypefjellet. Aukland tar pulsen på seg selv, mens Dæhlie har nok med å presse vanndråper ut av drikkeflaska.
- Huff. Sånn går det når man har begynt å drikke rødvin og sitter i møter hele dagen. Dette er en påminnelse om at det har gått noen år. 13 for å være presis, sier Dæhlie og henvender seg til jaktkompisen:
- Du ligger bare å slapper av du Tine.. Ser godt ut.. Det har blitt mye kos de siste årene, sier han halvt unnskyldende.
Opp bakken for fjerde gang. Dæhlie biter tennene sammen og klarer å unngå kjempesmell.
Får rå tilbakemelding
44-åringen mener det som er faren ved å ikke kjøre målbare intervaller, er at man luller seg inn i en verden der man tror treningen går bra.
- Du kan føle deg lett og i fin form på en rolig løpetur, men i en slik bakke får man rå tilbakemelding, konstaterer han.
Intervalltider Hauernbakken 2011:
Anders Aukland: 5:30, 5:12, 4:45, 4:57
Bjørn Dæhlie: 5:30, 6:05, 5:57, 6:04
Bjørn Dæhlie løp på sin beste intervalløkt i 1993 seks drag i Hauernbakken – alle på tider fra 4:38 - 4:46. Rekorden hans på ett drag er 4:32. Det er hans tidligere altmuligmann, Øystein Haug, som har skrevet ned de historiske intervalltidene.
Dæhlies råd:
Han tror mange som er med i Birken ikke har trent skikkelig intervall.
Det eneste som gjelder hvis man vil flytte seg kapasitetsmessig, både som 20-åring og som 50-åring, er å løpe tøffe drag mener han. Det er mye fokus på hva som er riktig type intervall. Ikke fokuser på detaljene. Gjør det enkelt, er hans generelle tips.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- Finn gjerne en bakke (3-6 min lang) som du tester deg i jevnlig på tider.
- Løp 4-6 drag.
- Bruk staver. Løp med stavene ved siden av og bruk dem aktivt når du vil øke pulsen.
- Vær forberedt til økten. Som om du skal konkurrere.
- Ikke brenn all krutt på de to første dragene.