Denne natten målte Tord Asle Gjerdalen hvilepuls på 42 slag i minuttet. Nå studerer han egen pulshistorikk på dataskjermen. Det tok ti minutter før han sovnet, han hadde da puls på rundt 60. Så tok det ytterligere ti minutter før pulsen var helt nede på 42. Men hva i alle dager er det han drev med da den plutselig spratt opp til over 90?
– Høygravid kone. Så det er mye som skjer. Så drømmer jeg en del. Pulsgrafen om natten er jo en real berg-og-dal-bane. Jeg er heller ikke fornøyd med 42 i hvilepuls, 38–40 er nivået jeg bør ligge på, sier Gjerdalen.
30-åringen har hatt for vane å få det meste av barmarkssesongen spolert av sykdom, overtrening og generell motgang. Men landslagssjefene har alltid stolt på at stortalentet har noe i seg som få i verden kan matche. I to VM på rad har han derfor tatt individuell medalje. Forrige sesong på 15 kilometer individuell start. Nå hviskes det i miljøet om storform allerede i oktober, noe medisinstudenten selv tror skyldes at han bokstavelig talt har lyttet til hjertet siden august ifjor.
Senket hvilepulsen
Samtlige pulsslag er kartlagt. Gjerdalen var stresset. Nå har hvilepulsen sunket markant.
– Det er trenbart. Jeg har funnet teknikker for å roe meg ned. Men kanskje viktigere er at jeg nå vet hva ordentlig hvile er, sier han.
På en god dag tar det cirka ti minutter fra han sovner til pulsen har falt til hvilepuls. Lite skal imidlertid til for at dette intervallet krever langt mer tid.
– Hvis jeg trener sent, for eksempel 19–20-tiden, og ikke er ferdig dusjet før rundt 22, så bruker jeg rundt 2,5 timer å falle ned i puls etter at jeg har sovnet. Ett glass vin om kvelden har ikke noe å si, men så fort det blir to eller tre glass før jeg skal legge meg, kan det ta flere timer før pulsen har falt skikkelig, sier mannen som alltid går på ski i pilotbriller.
Men det er ikke bare trening og alkohol som gjør kroppen urolig. Sosiale tilstelninger har også stor påvirkning på søvnkvaliteten hans.
– Hvis jeg for eksempel er ute med noen kompiser en hel kveld kan det fort ta fire–fem timer før pulsen har falt skikkelig etter at jeg har lagt meg. Dette har stor betydning for overskuddet dagen etter, enten du er langrennsløper eller ikke, sier han.
Dropper trening etter syv
Gjerdalen mener mange brenner lyset i begge ender og glemmer at all søvn ikke er like effektiv.
– Den brutale sannheten er nok at mange tror de hviler, men ikke er i nærheten av å få den restitusjonen som kroppen behøver. Man bryter seg mer ned enn man bygger seg opp. Jeg tenker spesielt på dem som jobber fullt og trener mye. Men også topputøvere som underprioriterer restitusjon.
Gjerdalen er klinkende klar på hva som skal til for å komme i bedre form.
– Du må bygge deg opp. Trening bryter ned. Men selv om du sover godt om natten betyr ikke det at du får hvilt tilstrekkelig. Mitt beste tips er å slutte å trene etter klokken syv på kvelden. Det er totalpakken som gir effekt.
– Hva annet har du gjort for å få mer overskudd?
– Det er snakk om små ting. Ofte handler det om å velge å ikke være stresset. Ofte stresser jeg uten å ha grunn til det. Være mer avslappet. Puste riktig. Man kan faktisk manipulere pulsen med pusteteknikker.
Ikke bra at hjertet slår som en klokke
Ikke bare har Tord Asle Gjerdalen målt pulsslagene, han har også målt variasjonen i tiden mellom hvert enkelt slag. Den måles i millisekunder.
Stikk i strid med det som nok er naturlig å tro, er det ikke positivt at hjertet slår som en klokke, altså med jevn variasjon mellom pulsslagene. «Heart Rate Variability» (HRV) er graden av variasjon mellom hjerteslagene, og kan måles ved hjelp av forskjellige metoder, blant annet avanserte pulsklokker, og mobilapper som kobles mot en pulsklokke.
Gjerdalen har brukt to elektroder for å lese pulsen og variasjonen i puls. Ved å måle HRV vises hvilke deler av nervesystemet som dominerer. Det autonome nervesystemet er delt i to, det sympatiske og det parasympatiske. Grovt forklart er det sympatiske systemet all aktivering av kroppen, altså det som settes i gang når man for eksempel skal yte noe fysisk, eller stresser med noe på jobben. Pulsen vil stige noe, og variabiliteten mellom slagene vil gå noe ned. Litt forenklet kan man si at man da er stresset, syk, sliten eller bruker pacemaker.
Å være parasympatisk aktivert er det stikk motsatte. Da har du lav puls med stor variabilitet mellom slagene. Dette oppleves som at man slapper godt av. Hjertet nærmest danser, mener sivilingeniør Jarle Holt som har utviklet programmet Gjerdalen benytter seg av.
– Lav variabilitet er mer i utakt med tilværelsen. Høy variabilitet betyr at hjerteslagene spiller på lag med deg. Det er ikke nødvendig å være topptrent for å ha høy variabilitet og lav hvilepuls. Men trening er som regel positivt, sier Holt.
Sjekk hvilepulsen - det kan forlenge livet ditt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.