- Vi har nok en «grei» gensammensetning. Vi når ikke kondisjonstoppen, men har såpass bra utgangspunkt at vi relativt enkelt skal greie merket i Birken, sier Arne Klungland (49).
Både han og tvillingbroren Helge er professorer i genetikk, henholdsvis ved Universitetet i Oslo og NTNU. Helge jobber hovedsaklig ved Direktoratet for Naturforvaltning. Det eneste som skiller brødrene er arbeidsplassen. Og at sistnevnte har en marginalt sterkere overkropp.
– Jeg bor på gård i Orkdal der jeg har melkekyr. Arne bor i Oslo. Overkroppen blir deretter, sier Helge Klungland med et smil.
De siste årene har forskning vist at genene trolig er helt avgjørende for hvor godt vi responderer på kondisjonstrening. En times skitur gir på langt nær den samme effekten på to med samme utgangspunkt. Det er altså grenser for hvor høyt oksygenopptak du oppnår. Studier utført av den anerkjente professoren Claude Bouchard viser at i gjennomsnitt 45–50 prosent av utholdenheten vår er medfødt. Men trening er mangefasettert, heldigvis. Selv om noen ikke er disponert for å øke kondisjonen i det hele tatt, spiller effekten av å bevege seg en stor rolle uansett på andre mekanismer.
På sekundet likt i mål
Arne og Helge Klungland fant ut at de ville gå på ski for fire år siden. Krevende stillinger gir få treningstimer til rådighet.
– Vi har vel i snitt kanskje ti turer sammen i året. Ellers trener vi alene, sier Helge.
– Men vi deler treningsdagbok på nett, så det er enkelt å følge med på hva den andre driver med. Vi ligger nok på lik treningsmengde, cirka fem timer i uken, men vi trener jo ikke helt likt, legger han kjapt til.
Og brødrene er så jevngode som det er mulig å bli. I de siste turrennene de har stilt opp i har det skilt fra null til tre sekunder på kilometerfarten. I Trysil Knut Skimaraton tidligere i vinter krysset de målstreken på sekundet likt. Ikke med vilje selvfølgelig. De er jo brødre.
– Vi er nesten unaturlig jevne. Jeg merker at Helge er litt sterkere enn meg på flatene, der kommer gårdsmusklene hans til sin rett, men jeg er kanskje mer en motbakkeløper. Vi starter i samme puljer, men ingen av oss klarer å gå ifra.
Merket eller katastrofe
Som om ikke det er nok, lot de seg for litt siden teste i laboratoriet ved NTNUs institutt for hjerteforskning (CERG). Begge fikk konstatert oksygenopptak på 59 ml/kg/min. Arnes makspuls er på 192 slag i minuttet, Helges på 190.
– Vi hadde ikke fått så like verdier om vi ikke var eneggede tvillinger. Det sier mye om hvor stor rolle genene altså spiller, også innenfor idretten. Uansett hvor mye vi kommer til å trene, har vi et felles tak på hva vi kan oppnå. Vi trener ikke helt likt, men er akkurat like spreke. Så får heller dagsform og ski skille oss i Birken på lørdag, sier Arne med et smil.
I anledningen brødrenes 50 årsdag 24. april går de rennet sammen for første gang.
– Vi må klare merket. Noe annet er katastrofe, mener Helge.
Han bor midt i «verdensmesterbeltet» i Trøndelag, der en rekke kjente skiløpere har sitt opphav. Arne mener selv at hans bosted i Holmenkollen er vel så attraktivt for en skimosjonist. Fra stuevinduet ser han ned mot der Bjørgen og Johaug holder hus, mens både Martin Johnsrud Sundby og Tord Asle Gjerdalen bor like ved. Begge har skiløyper like utenfor døren.
– I hvilken alder tror dere at man merker om man har kondisjonstalent eller ikke?
– Det merker man fort helt ned i barneårene. Men utholdenheten er også trenbar. Det er uansett trening som skiller folk som er i god eller dårlig form. Men din maksimale kapasitet er det i stor grad gensammensetningen som avgjør.
Jakten på kondisgenene
Ved K.G. Jebsen–Senter for hjertetrening ved Det medisinske fakultet, NTNU, leter forskere i samarbeid med internasjonale milj??er, etter kondisjonsgenene våre.
– Vår hypotese er at kondisgenene er bestemmende for fremtidig risiko for hjerte- og karsykdommer, har professor Ulrik Wisløff tidligere uttalt til DN.
– Vi studerer om det faktisk er de samme genene som styrer om man utvikler hjerte- og karsykdom og eventuelt dør av det. Dersom dette er tilfelle, kan man begynne å snakke om eventuell behandling av familier som er særdeles utsatt for hjerte- og karsykdom, eller ikke er i stand til å trene av en eller annen grunn, sier professor Ulrik Wisløff.
Klungland-brødrene er identiske. Selv når DNs fotograf ber dem ta av luen står håret ut til akkurat de samme kanter på begges hoder. Da de hadde felles frisør i studietiden klagde vedkommende på vanskelige, og like, virvler i håret. De har lik stemme, latter og øyefarge. Siden et tvillingpar har identisk arvemateriale kan man studere hvor mye miljøet har å si på adferd, egenskaper og sykdomshistorie. Innenfor molekylærgenetikken er det skjedd mye de siste 30 årene. Det er blitt lettere å studere arvestoffet i detalj.
– Genene gir et utgangspunkt, men man kan utvikle seg i ulike retninger, konstaterer de snart 50 år gamle tvillingene som tross forskjellig bostedsadresse, har utviklet seg stort sett helt likt. Nå, til og med som ihuga mosjonister.
– På lørdag har vi startnummer 3388 og 3389. Så får vi se om vi følger hverandre tett også på resultatlistene. Men jeg skal i alle fall gjøre mitt for å gå i fra, sier Arne Klungland.
Det er finnes et knippe kondisjonsgener som er velkjente for forskere over hele verden. Det som er fastslått er at ekstreme genkombinasjoner som gir topp kondisjon og muskelstyrke er svært sjeldne. Antageligvis finnes denne sammensetningen hos verdens beste utøvere. Bye trekker inn blodprosentdebatten som har pågått den siste tiden, der norske langrennsløpere på 90-tallet er blitt beskyldt for å ha unaturlig høye blodverdier.
– De ekstreme genvariantene kan for eksempel gi deg naturlig høy blodprosent (høy forekomst av røde blodlegemer). Det vil si at man har gode reseptorer for EPO, som er et stoff som finnes naturlig i kroppen, men som også kan tilføres kunstig.
Bye viser også til en studie som viser at gener kan avgjøre om fysisk aktivitet og trening er interessant for deg eller ikke.
– Det er altså ikke bare selve den fysiske biten dette går på. Man bør også ha anlegg for å ville trene for å bli ekstrem.
– Blir folk med slike genvarianter fanget opp av idretten naturlig tror du?
– Ja i aller høyeste grad. Og i relativt ung alder også. Man finner sikkert også slike varianter hos toppbirkebeinerne som er aktive som unge, legger skiene på hylla i mange år, og kommer tilbake som middelaldrende og presterer i toppen.
I noen land blir DNA-tester brukt for å styre barn og unge inn på rett spor. Det håper og tror ikke Bye vil skje her til lands.
– Det er kun i ekstreme miljøer man gjør dette. Det blir jo veldig spekulativt, og er vel ikke en ønskelig måte å få barn og unge interessert i idrett på.
- Du er ikke født med høyt 02-opptak
Kristin (32) har superkondis- nå jaktes det på genene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.