Tirsdag denne uken la Produktivitetskommisjonen frem sin tilstandsrapport om norsk økonomi. Debatten sporet raskt av.
«Helgetrafikken starter torsdag. Mobilen skrus av etter jobb. Jobber du lange dager, blir du utbrent. Er det rart produktiviteten synker,» spurte Trond-Morten Lindberg, sjef i revisjonsselskapet BDO i et debattinnlegg i DN.
«Nordmenn skal jo ha sommerferie, høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie, vårferie, pinseferie og i tillegg komme sent og gå tidlig,» fulgte skipsrederen Herbjørn Hansson opp.
Milliardæren og ikke minst bergenseren Trond Mohn, er heller ikke fornøyd.
«Det er umulig å få tak i en Oslo-direktør på en fredag ettermiddag. Om sommeren er de ute og seiler, om vinteren har de reist på hytta», uttalte Mohn til DN denne uken.
Det er godt mulig nordmenn jobber for lite, og at vi i fremtiden må jobbe mer. Men Oslo-direktørenes langhelger har pent lite med produktivitetsveksten å gjøre.
Bortsett fra at produktiviteten ikke synker, men vokser mindre enn den gjorde før, ser næringslivstoppene ut til å forveksle produktivitet med produksjon. Tar vi mer fri, blir det produsert mindre, men vi blir ikke nødvendigvis mindre produktive.
Den som blar litt i Produktivitetskommisjonens tykke rapport, vil finne ut at økonomer ofte kaller produktivitetsvekst for et «mål på uvitenhet.» Årsaken er at produktivitet er den delen av veksten i økonomien som hverken kan forklares med økt innsats av arbeidskraft eller kapital, men som følger av at ting gjøres smartere.
«På lengre sikt vil et lands produktivitetsvekst avhenge av landets evne til å flytte teknologifronten gjennom innovasjon, og ikke minst evnen til å ta i bruk frontteknologi som utvikles i utlandet,» heter det i rapporten. Et lite land trenger altså ikke å finne opp alt selv, men er kritisk avhengig av en høyt utdannet arbeidskraft som er istand til å ta i bruk den nyeste teknologien.
Det er en av grunnene til at kommisjonen legger så stor vekt på kvaliteten i grunnskolen og høyere utdanning.
Når produktivitetsveksten har avtatt i norsk økonomi siden 2005, er ikke forklaringen at vi jobber mindre. Det er motsatt: Kommisjonen forklarer fallet med en «en sterk vekst i sysselsettingen målt i antall timeverk.» Høy arbeidsinnvandring fra EU har gått til næringer med lav produktivitet i tjenestesektoren og bygg og anlegg.
Lavere produktivitet kan derfor være et resultat av økt velstand uten at det har noe med latskap å gjøre. Når vi blir rikere, etterspør vi mer tjenester, og de er mer arbeidsintensive enn produksjon av varer. Resultatet er økt velferd, men lavere produktivitet.
Det betyr selvsagt ikke at det er en god idé å la humla suse. Både høyt sykefravær og middelmådige skoleresultater kan tyde på at nordmenn er blitt mer bedagelig anlagt i takt med at saldoen på Oljefondets konto har steget.
Problemet med å snakke så mye om antall timer på kontoret, er at det tar oppmerksomheten bort fra det produktivitet egentlig dreier seg om.
«Produktivitetskommisjonen har avslørt at folks fritid, hygge, kos og lykke står i veien for meningen med livet: vekst,» lød et hjertesukk på Twitter.
Hvis det er en oppfatning flere deler, lover det ikke godt når regjeringen skal gjøre Produktivitetskommisjonens innspill om til praktisk politikk.
Det er synd fordi reformer som legger til rette for økt produktivitetsvekst, ofte er upopulære. Politikere som skal gjennomføre dem, trenger derfor all den støtten de kan få.
Å åpne for mer konkurranse, luke ut ulønnsomme investeringer på offentlige budsjetter eller kutte støtten til næringer som ikke greier å stå på egne ben, er ikke enkelt å få gjennomslag for.
Men dersom politikerne greier det, kan gevinstene være store. Det kan til og med hende vi også i fremtiden kan ta oss råd til å stikke fra jobb en fredag formiddag.
Så får heller BDO-sjefen bli sittende på kontoret.
Les også:
- Den dagen du er tilfreds, er en farlig dag
Mener latskap truer næringslivet
(krever innlogging)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.