En usikker våpenhvile ble inngått etter G20s finansministermøte nylig, men de underliggende konfliktene står fortsatt uløste når topplederne møtes i Seoul til uken.

De økonomiske stormaktene Kina og USA, som er blitt kalt G2, står fortsatt langt fra hverandre når det gjelder hvem som står bak problemene og hvordan de skal løses.

Den mest åpenbare oppgaven for G20-lederne er å hindre en full valutakrig der landene konkurrerer om å devaluere sin valuta for å fremme egen eksportindustri.

Ekspertene er enige om at full valutakrig vil kunne føre til en oppblomstring av proteksjonisme, som under depresjonen på 1930-tallet, og dermed bremse verdenshandelen. Selve skrekkscenariet er en ny handelskrig.

– Signaler fra Kina
Verdensøkonomien har behov for at den amerikanske dollaren svekker seg sammenlignet med den kinesiske valutaen yuan og euroen. Og kineserne er fullt klar over at deres eget forbruk må opp, ikke minst innen utdanning, pensjon og helsestell, og at eksport alene ikke kan sikre fortsatt vekst, forklarer professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.

– Dette handler om at de amerikanske forbrukerne skal gi fra seg stafettpinnen til kineserne, sier Isachsen, som føler at Kina er i ferd med å dreie sin valutapolitikk i en retning USA ønsker.

– Signalene fra Kina er med på å ta ned risikoen for at dette skal toppe seg med en handelskrig. Alle vet at alle taper hvis det skulle skje.

– En handelskrig, som på 1930-tallet, vil føre til at handelen synker, at vi må kjøpe hjemmelagde varer som er dyrere enn utenlandske, og at produksjonen globalt synker. Det er en lite gunstig situasjon, men vi kan ikke utelukke at den vil oppstå, sier Isachsen til NTB.

– Fordelen i dag er erf#229ene fra 1930-årene, som vi bruker for ikke å komme i det samme uføret, sier han.

Tre konflikter i én
The Economist peker på at det i realiteten utkjempes tre ulike kamper i forkant av G20-møtet. Først og fremst handler det om Kina, som foreløpig ikke ønsker å la sin valuta styrke seg i verdi av frykt for at det skal ramme landets eksportindustri.

Den andre striden står om Vestens pengepolitikk. Etterdønningene etter finanskrisen, nemlig høy arbeidsledighet og svak vekst, har tvunget fram svært lave renter i vestlige land. Dermed søker investorene til andre markeder – for eksempel i raskt voksende utviklingsland – for å få større avkastning.

Et tredje stridspunkt følger av dette, nemlig utviklingslandenes reaksjoner på investeringslysten og strømmen av kapital fra Vesten. Brasil valgte nylig for eksempel å doble skatten på utenlandske investorers oppkjøp av brasiliansk gjeld.

Et forslag USA har luftet for å bøte på problemene, er å sette en grense for budsjettoverskudd eller – underskudd for å jevne ut ubalansen i verdensøkonomien.

Kinas G20-forhandler avviste fredag forslaget, men professor Isachsen har likevel inntrykk av at kineserne ikke er fullt så avvisende til dette som det kan se ut til.

– Det skyldes at kineserne ser at dette tjener dem selv, sier han.

Les også: - Vi har ikke råd til å bare krangle

APEC vil balansere økonomien

- Ikke bra å kaste penger ut fra et helikopter

Lover å stramme inn i tide
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.