- Den siste finanskrisen i Europa slo minst ut i Norge, Sverige og Finland. Det var de landene som hadde den største finanskrisen på begynnelsen av 1990-tallet, sier statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) i Finansdepartementet.
Statssekretæren deltok onsdag på en konferanse i regi av Finansforbundet. Myndighetenes regulering av banksektoren er et naturlig samtaleemne når bransjen samles.
- Bankene har alltid ønsket mindre strenge reguleringer enn det myndighetene har, påpeker Pedersen.
- Virker beskyttende
Samme dag viste nye tall at norske boligpriser fortsetter oppover. Finanstilsynet frykter ny norsk bankkrise, og ønsker å dempe boligprisene og redusere husholdningenes gjeld. Før påsken la tilsynet derfor frem forslag om å blant annet gjøre det vanskeligere å få boliglån med mindre enn 15 prosent egenkapital.
Forslaget er sendt på høring, men kritikken har ikke latt vente på seg. I den sammenheng viste statssekretær Pedersen onsdag til den forrige finanskrisen.
- Hva var det viktigste du lærte av den siste finanskrisen?
- Det var særlig at det finnes en institusjonell erfaring og kompetanse som virker beskyttende. Denne kompetansen skal vi ha respekt for. Før forrige finanskrise satt det mange i norsk bankvesen som husket hva som hadde gått feil forrige gang, svarer Pedersen.
- Er dette også ditt svar på kritikken som nå rettes mot nye krav til boliglån?
- Ja, for denne lærdommen viser at vi må regulere ikke bare på basis av de siste seks årene. Finanskrisen vi hadde var 15 år før den neste krisen. Vi må være villige til å se på hva som skjer hvis det virkelig er en krise, svarer statssekretæren.
Tar etter Norge
Pedersen legger til at utviklingen internasjonalt går i den retningen Finansdepartementet ønsker.
- Når det gjelder boliglånskrav tror jeg vi nå ser at Europa tar etter den norske måten. Vi er ikke i mål, men Norge er kommet lenger i å utvikle fornuftige kapitaldekningskrav gitt et boligmarked i ubalanse enn mange andre land har. Signalene fra Basel-komiteen er gode, forteller han.
Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, mener imidlertid det er et problem at norsk finansnæring har «noen av de strengeste kapitalkravene i Europa».
- I Norge er det en særlig ufordring knyttet til finansiering av «tidlig fase»-investeringer og små og mellomstore bedrifter. Her er finansnæringens evne til å ta risiko avgjørende. Dette styres av hvilke rammebetingelser og krav som stilles til næringen, sier Kreutzer til DN.
Pedersen er enig i at mangelen på investeringskapital er «betydelig» i store deler av landet. Samtidig understreker han at de norske reguleringene er tilpasset utviklingen i norsk økonomi.
- Norsk økonomi er preget av at vi ikke har hatt det tilbakeslaget som Europa har hatt og at vi har et boligmarked som ser ut til å være i noe ubalanse, sier han.
Les også:
Asia i dag: Vil ha slutt på 80-timersuke
Vårrushet nærmer seg
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.