- Redusert tilgang på kreditt i finanskrisen har ikke har noen signifikant effekt på omsetningsveksten i Norge etter 2008, sier førsteamanuensis Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) til Dagens Næringsliv.
- Kredittilgangen i finanskrisen hadde egentlig ingenting å si, selv om redusert etterspørsel i krisen gav varig svekket vekst etterpå, hevder han.
Onsdag holdt Mjøs innlegg på NHHs høstkonferanse i Oslo. Årets konferanse har fått undertittelen «turbulens i stor høyde» og markerer avslutningen på et NHH-program som har fulgt norsk og internasjonal økonomi siden finanskrisen i 2008 til 2009.
Kortvarig periode
Under finanskrisen fikk bankene problemer med å skaffe finansiering fra det internasjonale finansmarkedet. Mjøs har tidligere undersøkt hvordan norske bedrifter umiddelbart merket dette – i hvilke grad fikk de redusert kredittilgang og hva det betydde for investeringer.
- Under finanskrisen merket særlig bedrifter som normalt har god tilgang til finansiering – det vil si de største bedriftene – at redusert kredittilgang betydde mye for investeringene, forteller han.
Siden har Mjøs undersøkt hvordan situasjonen var frem mot 2012. Da finner han at perioden påvirket av redusert kredittilgang var kortvarig.
- Redusert kredittilgang hadde kortsiktige effekter på investeringene, men på sikt har det ikke hatt noen ting å si, sier Mjøs.
Nyoppstartede bedrifter
Han understreker samtidig at nyoppstartede bedrifter er et unntak. Dette trenger imidlertid ikke å bety at kapitalmarkedet ikke fungerer, mener Mjøs.
- Bedrifter som er under to år gamle har fått vesentlig mindre tilgang til banklån i årene etter krisen enn de hadde opp til krisen, forteller han og fortsetter:
- Så må man diskutere hva det innebærer. En god del indikatorer - både kreditt, emisjoner og oppkjøp og fusjoner - tyder på at markedet tikker og går omtrent som det skal. Både under og etter krisen.
Mjøs mener derfor redusert kapitaltilgangen til unge bedrifter kan ha sine naturlige forklaringer.
- Dette er jo elefanten i rommet. Hvis du får lite lån til nystartede bedrifter, så kanskje det betyr at disse er mer risikable og er dårligere enn før. Da er det i så fall helt i orden at de får mindre, mener Mjøs.
- I et velfungerende kapitalmarked skal bare de som er gode finansieres, understreker han.
Les mer fra NHH-konferansen:
Dette er miksen som stresser økonomene
- Det vi trenger er noen synlig rike - «filthy rich» kapitalister
- 40 prosent av de som starter på høyere utdanning har ikke grad etter 10 år
Les også:
Vil vedde én milliard om strømprisene
Fyrer opp boligprisene
Tesla flopper i Sverige
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.