Så mye som 88 prosent av havets overflate inneholder plastavfall. Forskere er bekymret for hvordan det påvirker livet i havet og næringskjedene.

Masseprodusert plast fra leker, poser, matbeholdere og redskaper finner veien til verdenshavene blant annet gjennom avløp, og strømvirvler i havet fører avfall og vrakgods med seg videre.

En studie som ble offentliggjort tidligere i sommer, er basert på 3.000 prøver fra hele verden. Plasten som havstrømmen fører med seg, brytes etter hvert ned i mindre deler på grunn av solstråling.

– Det kan ta flere hundre år før disse små plastbitene, kjent som mikroplast, forsvinner. Mikroplast ble oppdaget i 88 prosent av havoverflaten under ekspedisjonen Malaspina i 2010, sier forskningsleder Andres Cozar ved universitetet i Cádiz i Spania.

Uante konsekvenser

Resultatene etter ekspedisjonen tyder på at den totale mengden plast i havene er mellom 10.000 og 40.000 tonn, noe som faktisk er mindre enn tidligere anslag. Studien øker imidlertid bekymringen for hva så mye plast, spesielt de minste bitene, vil føre til.

– Mikroplast påvirker atferden og næringskjeden for sjøorganismer. Men sannsynligvis vet vi ennå ikke hvilke konsekvenser plastforurensning i havet kan føre til, sier Cozar.

Forskere venter at forsøpling av verdenshavene er et problem som blir enda verre i tiårene som kommer, og det trengs mer forskning på hvilke konsekvenser forsøplingen får.

Vil redde havet

En som vil gjøre noe med årsaken til problemet fremfor å forske på konsekvensene, er 19 år gamle Boyan Slat fra Nederland. Han har utviklet et konsept som i teorien kan rense havet for plast på en kostnadseffektiv måte. Slat vil bruke havstrømmene til å samle søppelet.

– Hvorfor gå etter avfallet hvis det kan komme til deg, spør han.

Etter ett år med testing av hvorvidt metoden overhodet kan gjennomføres – tilsatt en god mengde kritikk fra den vitenskapelige verden – ønsker Slat å gjennomføre et tre eller fire år langt pilotprosjekt nord i Stillehavet.

– Heldigvis er jeg omgitt av mennesker som har mer viten enn meg, sier nittenåringen.

Fakta om søppel i verdenshavene:

* De sirkulære havstrømmene i blant annet Stillehavet får avfall og vrakgods til å samle seg som øyer i bestemte områder.

* Flere av disse områdene, kalt gyrer, er over 10.000 kilometer i omkrets, og de tre største har en omkrets over 20.000 kilometer.

* De fem største ligger i Indiahavet, nord i Atlanterhavet, sør i Atlanterhavet, nord i Stillehavet og sør i Stillehavet.

* De store mengdene avfall er skadelig for livet i havet. Alger og plankton dør fordi det ikke kommer nok sollys gjennom havoverflaten, noe som ødelegger næringskjeden.

* Fordi søppeløyene ligger langt fra kystlinjer, er det ingen land som vil ta ansvaret eller betale for at avfallet blir ryddet vekk.

* Mange internasjonale organisasjoner jobber for å forhindre at søppeløyene blir større.

* Den nederlandske studenten Boyan Slat (19) utviklet et konsept som i teorien kan rengjøre havet for søppel på en kostnadseffektiv måte. Prosjektet kalles «The Ocean Cleanup».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.


Les også:  Mangler oversikt over miljøgifter i importerte varer

 
Selv små oljeutslipp i Arktis kan knekke hele næringskjeden

 
Fisk og fugler er taperne   (2011)


Fugler og dyr dør med plast i magen (2010)