Tirsdag la Boligprodusentene frem tall som viser at boligbyggingen har tatt seg litt opp i forhold til i fjor, likevel mener de det bygges altfor lite.
Les saken: - Ikke rart at boligprisene stiger så mye som de gjør
Og siden bunnen i 2008 har boligprisene steget 40 prosent her til lands.
- Det er varslet fortsatt befolkningsvekst de neste ti årene. Dette går helt til skogs hvis man ikke tar grep nå. Det er et gap på titusenvis av boliger, og boligbygging er ikke noe du fikser på 14 dager. Det trenger du år på å korrigere. Ofte er det politiske vesenet at det enkleste er ikke å gjøre noe. Men om 15 til 20 år er det for sent. Da er det kollaps, sier eiendomsadvokat Erling Høyte, som er partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche.
Mener politikerne bremser byggingen
Han mener det er tre hovedårsaker til at det ikke blir bygget nok boliger til å møte behovene. Og nå mener han politikerne må komme på banen ved paradoksalt nok å overlate banen til de som kan boligbygging.
Høyte har gjennom sin praksis sett at det er stor risiko og store kostnader knyttet til å bygge boliger. Han mener at myndighetenes stadige higen etter å komme med nye tekniske krav til boligene, slik som kravet til universell utforming, er en uting.
- Selv om alle disse tiltakene er fornuftige nok - isolert sett - så legges det ene oppå det andre. Ingen ser de økonomiske konsekvensene det gir. Det er lett å komme med gode forslag som man ikke betaler for selv, men det innebærer at byggeprosjektene blir veldig dyre, sier han.
Advokaten mener dette bidrar til at byggeprosjekter som i utgangspunktet har små marginer blir skrinlagt.
- De velmenende påleggene får den konsekvensen at boligbyggingen går ned, sier han.
Ler mer om dette:
- Nesten umulig å bygge leilighet på 60 kvm. for under 2,7 mill.
Denne listen gjør boligen en halv million dyrere
Politisk risiko
Men Høyte mener også lokalpolitikerne er blitt altfor ivrige til å blande seg inn i saker de rett og slett ikke har kunnskap til. Han mener boligbyggere - både profesjonelle og private - må ta høyde for en stor politisk risiko hvis beveger seg mot tegnebrettet.
- Mye av beslutningene i mindre bygge- og reguleringssaker fattes av politisk valgte representanter. Du kan si hva du vil om våre politikere, men byggekyndige er de ikke. De har ikke spesielt god peiling på byggeteknikk eller arkitektur. Nå lar man presumptivt ukyndige personer ta stilling til detaljer i byggeprosjekter.
Eiendomsadvokaten mener politikere med dagens system blir utsatt for kryssild fra særinteresser i form av interessegrupper. Han ønsker seg i stedet en modell der beslutningene blir fattet av arkitekter og ingeniører som har en faglig forankring for sine forslag. Han mener spesielt Oslo løfter for mange detaljer opp på politisk nivå.
- Politikerne burde ta de store byplanleggingspolitiske spørsmålene som hvor vi skal bygge boliger, veier og skoler. Men gjennomføringen av det er tekniskfaglige spørsmål. Politikerne skal tenke byplan, ikke byggeplan, lyder hans forslag.
- Det har blitt litt anarki
I Oslo, hvor mye av nybyggingen skjer gjennom fortetting av allerede eksisterende boligområder, møter utbyggerne også problemer fordi loven gir en nesten ubegrenset mulighet for naboer til å klage planlagte boliger inn til Plan- og bygningsetaten og deretter Fylkesmannen for å få omgjort byggetillatelsen.
Han mener det haster å få gjort noe med klageadgangen for å få opp tempoet i boligbyggingen.
- Folk bombarderer politikerne med detaljer i hvert enkelt boligprosjekt. Politikerne burde ikke ta stilling til om det er sprosser eller ikke i vinduene eller om garasjen skal ligge under huset eller ikke så lenge huset er i tråd med gjeldende reguleringsplan for området. Men det er det som skjer når man har uinnskrenket klagemulighet. Demokratiseringen er drevet alt for lang. Det har blitt litt anarki av det, sier eiendomsadvokaten.
Høytes medisin er å la reguleringsplanen i området bli bibelen for hva som kan bygges. Da står kampen under reguleringsprosessen, i stedet for at man klager på hvert enkelt prosjekt i nabolaget.
- Når det er vedtatt en reguleringsplan for et område og det søkes om bebyggelses som er i henhold til reguleringsplanen, burde det ikke være klagemuligheter i det hele tatt.
- Ingen menneskerett å kunne klage
Dessuten mener han dagens system hvor det er gratis å klage, må opphøre.
Han ser for seg et system hvor man må deponerer 5.000 kroner eller mer for å få en klage behandlet. Hvis man får helt eller delvis medhold får man pengene tilbake.
- Det er ingen menneskerett å kunne klage og påføre samfunnet kostnader gjennom behandlingen av klagen. Det koster så lite å sitte hjemme og lage et brev. Mens det koster mye å ha et byggeprosjekt gående.
Høyte mener naboer kan ha som mål å påføre byggherren mest mulig kostnader slik at den gir opp.
- Hvis det blir fire klagerunder hos Fylkesmannen så går det fort fem år, påpeker han.
- De som klager kan mene at de har berettiget grunn?
- Spørsmål er hvem som skal bestemme dette her. Det skal ikke ta ti år å få oppført en bolig. Enten får du lov til å oppføre en enebolig eller så får du ikke lov. Alle som søker om å få bygge småhus i tråd med reguleringsplanen skal få lov. Sånn må det være hvis man vil gjøre noe med boligmangelen. Jeg har et samfunnsmessig perspektiv på det her, selv om jeg kan ha stor økonomisk glede av dagens ordning, sier advokaten som påpeker at boligmangelen i Oslo har resultert i at både boligpriser og leiepriser stiger.
Høyte frykter at dagens ordning vil bidra til ytterligere prisstigninger.
Les også:
- Ikke vent med boligkjøp
Slik hjelper du barna inn i boligmarkedet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.