- Innsidehandel bør være lov. Den loven er bare tull. Den som er med på pengeleken bør tåle pengesteken, sier den frittalende professoren til DN.no.
Petter Gottschalk er professor i ledelse og har gjennom en årrekke samlet statistikk om økonomisk kriminalitet generelt og hvitsnippforbrytelser spesielt.
- Ting er straffbare fordi det er et offer, men i innsidesaker er det snakk om at man har lurt andre aksjonærer, påpeker han.
Hvem rammes?
Han mener lover burde brukes til å verne ofre mot kriminalitet. Men i innsidesaker mener han det reelt sett ikke finnes ofre.
- Når jeg forsker på økonomisk kriminalitet, ser jeg på hvem som er offer. Et veldig vanlig offer er fellesskapet, altså samfunnet forøvrig. Ved skatte- og avgiftsunndragelser knyttet til skatteparadiser er det fellesskapet som er offer. En annen type offer er arbeidsgivere når en ansatt begår underslag, sier Gottschalk, og trekker frem eksempelet med Undervisningsbygg, der Frank Murud ble dømt for å ha svindlet arbeidsgiveren ved å godkjenne fiktive fakturaer gjennom en årrekke.
- Andre ganger er det kundene som er ofre gjennom bedrageri. Eller en konkurrent kan være offer om den ikke får oppdrag fordi noen andre har begått korrupsjon, sier forskeren.
- Sånn kan jeg dra eksempel på eksempel. Men når jeg ser på innsidehandel ender jeg med at ofrene er andre eiere, altså de andre aksjonærene, sier Gottschalk, som mener etterforskning av innsidesaker kaster bort verdifulle politiressurser.
- Vi kan ikke bruke politi til alt mulig rart. Noe må folk rydde opp i selv. De andre eksemplene derimot, der bør politiet bruke krefter, og det bør være straffbart, sier han.
Konsekvens av kapitalismen
Gottschalk mener man må akseptere at folk benytter seg av den kunnskapen de har, såkalt asymmetrisk informasjon, når de jager profitt i aksjemarkedet.
- Vi kan ikke prøve å passe på hva folk vet og hva de har i hodene sine. Det synes jeg er helt unødvendig å bruke politiressurser på, sier Gottschalk, og trekker frem rettssaken mot tidligere konsernsjef i Eltek, Morten Angelil, sist høst. Angelil ble frikjent for innsidehandel selv om han beviselig hadde kjøpt aksjer i Nera rett før Eltek kjøpte selskapet.
- Angelil-eksempelet viser at det er håpløst å definere hva som er innsidehandel. Han var sjefen. Han var storaksjonær og han jobbet for at styret skulle kjøpe Nera.
- Når folk handler på informasjon de har fått som innsidere eller av innsidere, er det noen andre aksjonærer som taper på det. Det synes jeg er greit. Det er rå kapitalisme, men det er kjennetegnet på børs - det er ikke katedral. Avskaff lovbestemmelsen og få frigjort politiressurser, er hans oppfordring.
Lover endrer seg
BI-professoren minner om at det vil forandre seg over tid hva som anses som lovlig og hva som er straffbart i et samfunn.
- Selv om folk vil steile over dette nå, så kan det være det er lovlig om ti år. Folk venner seg til hva som er straffbart og hva som ikke er straffbart, hevder han.
- Men er det ikke viktig å ivareta tilliten til verdipapirmarkedet slik at kapitalen ikke tørker ut?
- Jeg vet det er et vanlig argument, men jeg kan ikke se at det fungerer slik. Men det er klart det vil få konsekvenser, sier Gottschalk.
Han trekker spesielt frem at småaksjonærer som er investert i enkeltaksjer kan få problemer med tilgang på viktig informasjon.
- Det er mulig de burde gå gjennom fond og forvaltere for å få nok informasjon, sier han. Professoren mener også man kan ha sivilrettslige regler som sikrer tilgang på informasjon selv om man avkriminaliserer innsidehandel.
- Da kan man reise søksmål om man mener andre har handlet på informasjon man selv har blitt holdt unna.
- Løper ikke du kjeltringenes ærend når du oppfordrer til avkriminalisering av innsidehandel?
- Nei. Dette vil forandre spillereglene, men det vil fortsatt være spilleregler om noe blir avkriminalisert. Som økonom ser jeg ikke at børsen vil rakne. Det blir andre spilleregler og andre aktører. Men man kan ikke opprettholde at folk må gå i fengsel og hevde at ellers vil ikke kapitalismen fungere. Man setter folk i fengsel fordi de har rammet noen andre, konstaterer Gottschalk.
Les også: - Mediene kan misbrukes av aktører med kriminelle hensikter
<b>Ulovlig prissamarbeid vanlig</b>
<b>BI-professor vil ha drapsdømte forelesere</b>
<b>Misfornøyd med BI-ansettelse</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.