Denne uken falt dommen i arbeidsretten som fratar norske havnearbeidere fortrinnsrett til store deler av lossing og lasting av skip i norske havner. Det kan bety kroken på døren for de fleste av de arbeidereide lossekontorene i 13 norske havner.

Dermed er det også slutt på det som av havneeierne er omtalt som «Verdens dyreste lunsj». Havnearbeiderne tar i dag lunsj på samme tid - noe som gjør at ingen skip kan håndteres i lunsjpausen.

- Vi kommer til å laste og losse uten at det er så mange av de gamle bryggesjauerne igjen. Vi trykker aviser selv om det ikke er så mange typografer igjen. Jeg mener det er en relevant sammenligning. Dette som nå skjer er en del av den teknolgiske utviklingen, sier styreleder for Oslo Havn, Bernt Stilluf Karlsen og legger til:

- Dagens arbeidsorganisering i havnene er en bakevje som er blitt liggende igjen og som arbeidsretten nå har bidratt til at vi kan få ryddet opp i.

- Dømt av sine egne

I et intervju med DN torsdag sier nestleder i transportarbeiderforbundet Lars M. Johnsen at dommen i arbeidsretten er en ren klassedom for arbeidsgiverne mot arbeiderne.

Styreleder for Oslo Havn, Bernt Stilluf Karlsen
Styreleder for Oslo Havn, Bernt Stilluf Karlsen (Foto: ¯yvind Elvsborg)
- Hvordan tør de kalle dette en klassedom? De er jo dømt av sine egne LO-folk, sier Stilluf Karlsen.

Han viser til at arbeidsretten ledes av tidligere LO-advokat Jakob Wahl og har to LO-oppnevnte medlemmer, og tror Transportarbeiderforbundet var sikker på å vinne på grunn av sammensetningen av retten.

Slutt for lunsjpause

Transportarbeiderforbundet viser til at effektiviteten i norske havner er svært høy i dag. Johnsen mener det som er omtalt av arbeidsgiver som "verdens dyreste lunsjpause" er en naturlig følge av at de må jobbe i team og ta pause samtidig.

Bernt Stilluf Karlsen mener havnekontorene vil kunne bli langt mer effektive med ny organisering, spesielt fordi man da kan organisere arbeidsstokken slik at alle kan gjøre flere forskjellige oppgaver.

- Og slippe spisepausen?

- Da kan de ansatte rullere, slik at ikke alt stopper opp selv om én skal spise eller trenger pause. Vi kan få mer optimal drift, håndtere mer gods på kortere tid, med færre folk, mener Karlsen.

Få havneområder igjen

- En fortolkning av denne dommen kan bety at alle havneområder gjøres om til eksklusive områder for selskapene som ligger der, sa Johnsen til DN torsdag.

Stilluf Karlsen pynter ikke på bildet.

- Det tror jeg er riktig. Det blir ikke mange havneområder igjen som omfattes av fortrinnsretten etter dette. Det blir noen havneavsnitt og noen mindre havner. Jeg tror den utviklingen vil gå ganske raskt, sier Karlsen.

Sist i køen

- Både du og NHO viser til at alternativet for de ansatte er fast jobb. Men Transportarbeiderforbundet sier de bare vet om ett slikt tilfelle. Hvordan henger det sammen?

- Den omorganiseringen som nå kommer i havnene er ikke noen virksomhetsoverdragelse. De tidligere losse- og lastearbeiderne tildeles ikke stillinger som terminalarbeidere. De må søke og konkurrere om stillingene som alle andre. Da er det de som er kvalifisert og motivert som får jobbene, sier styrelederen, og understreker at det ikke er ham, men selskapene på kaia som ansetter.

- I Risvika annonserte selskapene etter fast ansatte terminalarbeidere, men da søkte ingen losse- og lastearbeidere, fordi de da ville undergrave sin egen sak, sier han, og mener Transportarbeiderforbundet har bidradd til at deres egne folk kommer til å stå sist i ansettelseskøen.

- Når de har kjørt denne konflikten så langt og tapt, er det ikke fagforeningsledelsen som står der uten å bli tilbudt jobb.

Han minner om at det i dommen vises til at ”Dersom tiden har løpt fra en tariffavtale…" må partene ”… finne frem til den riktige regulering."

Les også:
Davos-møte setter opp prisen
Bankansatt ba sjefen om 10.000 dollar mer i lønn
Saksøker Folkemuseet for tyveri av dronning-bilder
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.