– Jeg har Stockholm Furniture Fair i februar friskt i minne. Der var det mye gjenbruk av materialer, smart bruk. Bærekraften har absolutt kommet inn i interiørmarkedet. Folk er innovative, tester nye ting. Formene er ikke like minimalistiske som tidligere, men tar visuelt mer plass. – «Hygge» er blitt forsterket under og etter pandemien. Det går mot varmere farger, og mer farger. Vi ser ikke så mye hvite vegger lengre, men tenker farger opp mot hva som passer til arkitekturen.

– Fremover vil vi være opptatt av tidløs design, smart bruk av materialer og en større bevissthet rundt bærekraft og økonomi. Vi investerer i det som varer, i klassikere.

Hva er det viktigste problemet bransjen må løse?

– Urbanisering. Folk bor mindre og tettere. Demokratisering av design er også noe vi er opptatt av i Vestre. Vi lager møbler for at folk skal kunne møtes ute, uten å måtte betale 50 kroner for en kaffe. Bor man tett og lite må man ha løsninger, uteområder og grøntområder som fungerer.

Hva kan vi legge bak oss?

– Ting som er veldig «på trend» eller dårlig kvalitet: mindre plast og bruk og kast. Produsentene må lage ting som varer og kan repareres, heller enn å byttes ut. Grønnvaskingens tid er forbi. Man må kunne dokumentere at et produkt er bærekraftig, og hva man gjør når dets levetid er over.

– Før pandemien var det utstrakt bruk av mørke farger, «hotellstil» med et dempet og elegant uttrykk. Under pandemien kjente flere på at det betyr noe hvordan vi har det rundt oss. Nå er vi på god vei til å bli mer personlige: Hva er det jeg liker?

– Pandemien har gjort at mange bedrifter tenker annerledes. Kontorlokalene må være attraktive for de ansatte, og mange arbeidsplasser skiller mer mellom sosiale områder og områder der man skal konsentrere seg, der de sosiale sonene minner mer om en hotellobby. Også uterommene i bybildet blir «innredet» med flere mingleområder, og treningsapparatene popper opp. Det er flere tilbud tilgjengelig, som ikke koster noe.

Hvilke farger vil vi se mer av fremover?

– Vi blir mindre opptatt av «årets farge», og vil se flere farger sammen. Fargene blir lysere, friskere, klarere – og gult som interiørfarge er klar for et comeback. Den fikk kjørt seg på 90-tallet, og er fargen som har tatt lengst tid å få tilbake. Gul er den mest optimistiske av alle fargene – nå sikter vi mot noe positivt.

– Fargesatte tak har også kommet på banen: Alle vet hvor viktig gulvet er for et rom, men det er like mye takflate som gulvflate. Folk maler taket i en særegen farge, selv når veggene beholdes nøytrale. Vi har virkelig oppdaget den flaten.

Hva kan vi legge bak oss?

– De veldig mørke fargene, antrasitt, grått og dempet svart, og de mørkeste, litt «skitne» blåtonene. 

– Og ting vi har gjort på autopilot de siste 20–30 årene, som «regelen» at listverk, dører og tak males hvitt. Jeg blir trist når jeg hører at folk kjøper nye leiligheter og det første de gjør, er å bytte ut kjøkkenet. Kvalitet koster. Produktene som velges må ha lang levetid.

– Jeg har Stockholm Furniture Fair i februar friskt i minne. Der var det mye gjenbruk av materialer, smart bruk. Bærekraften har absolutt kommet inn i interiørmarkedet. Folk er innovative, tester nye ting. Formene er ikke like minimalistiske som tidligere, men tar visuelt mer plass. 

– «Hygge» er blitt forsterket under og etter pandemien. Det går mot varmere farger, og mer farger. Vi ser ikke så mye hvite vegger lengre, men tenker farger opp mot hva som passer til arkitekturen.

– Fremover vil vi være opptatt av tidløs design, smart bruk av materialer og en større bevissthet rundt bærekraft og økonomi. Vi investerer i det som varer, i klassikere.

Hva er det viktigste problemet bransjen må løse?

– Urbanisering. Folk bor mindre og tettere. Demokratisering av design er også noe vi er opptatt av i Vestre. Vi lager møbler for at folk skal kunne møtes ute, uten å måtte betale 50 kroner for en kaffe. Bor man tett og lite må man ha løsninger, uteområder og grøntområder som fungerer. 

Hva kan vi legge bak oss?

– Ting som er veldig «på trend» eller dårlig kvalitet: mindre plast og bruk og kast. Produsentene må lage ting som varer og kan repareres, heller enn å byttes ut. Grønnvaskingens tid er forbi. Man må kunne dokumentere at et produkt er bærekraftig, og hva man gjør når dets levetid er over.

– I 2024 vil fellesskap og samarbeid stå i sentrum – sammen med en dypere forpliktelse til gjenbruk og sirkularitet. Økt oppmerksomhet rettes mot norsk design og lokalprodusert håndverk, som støttes av Regjeringens eksportsatsing, og det norske opphavsmerket «Made in Norway».

– Vi vil også se en økende popularitet av vintage, «gently-loved» og upcycled varer, materialer og overflater i interiørdesign, møbler og arkitektur. Tendensen mot bærekraft og gjenbruk vil ikke bare bidra til en mer unik og personlig stil, men også til å redusere miljøavtrykket vårt. 

– «Quiet luxury» vil bli en dominerende bevegelse innen arkitektur og design, der merkevarer og teknologi er integrert på en usynlig måte.

Hva kan vi legge bak oss?

– De kalde, livløse uttrykkene, bygninger uten sjel som vi har sett i områder som Økern og Nydalen, der murblokk etter murblokk dominerer landskapet, uten grønne oaser eller felles sosiale møteplasser.