«Nå har det altså skjedd», skriver en tolv år gammel jente i dagboken sin: «Mensen.»

Kunngjøringen er skrevet med barnlig, lilla blekk i en Harry Potter-bok.

«Den kom sånn cirka 13.30», og det var vondt, skriver hun i notatene fra 2002, som D2 har fått kikke i, «og da mener jeg ikke sånn vondt jeg har når jeg er sulten».

Senere har hun forsøkt å stryke alt ut. Svart, skamfull tusj over slitent papir.

Kjære dagbok. Akkurat hva som får puberteten til å starte, er det ingen som vet, men prosessen begynner med at en liten kjertel i hodet, hypofysen, ber kroppen om å modne.

For jenter regner man brystutviklingen som starten på puberteten, mens det for gutter er økt testikkelvolum. Og de seneste tre tiårene har flere studier funnet det samme: Puberteten starter stadig tidligere enn før. 

Særlig for jentene har funnene vært klare.

I 1861 var norske jenter i gjennomsnitt 15,6 år da de fikk sin første menstruasjon, mens de i snitt nå er 12,9 – og det er ting som tyder på at «bunnpunktet» ikke er nådd.

I 2020 publiserte norske forskere resultater fra Vekststudien i Bergen 2 – den første systematiske pubertetsstudien her hjemme – som viste et fall i snittalderen for første menstruasjon på fire måneder over ti år. 

Det er «et signifikant fall» i en relativt kort periode, mener barnelege Pétur Benedikt Júlíusson, professor ved Universitetet i Bergen og avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, som ledet studien.

Å få mensen «er ganske flaut», men «litt spennende og da», konkluderer 12-åringen under svarte tusjelinjer og forsøk på sensur. Skriveriene er én av flere dagboksider D2 har sanket inn: små påminnelser om hva det vil si å være i puberteten – formulert med barnas eget språk.

For hva betyr det egentlig at jenter, og hjernene deres, er flere år yngre enn tipp-tipp-tipp-oldemor når de får sin første menstruasjon?