Det skjedde i de dager at vi la ut hjemmene våre til leie på Airbnb – for å dekke inn Mastercard-gjelden og restskatten og sommerferien vår.

Allerede i fjor hadde San Francisco-selskapet et overskudd på 1,9 milliarder dollar, meldte DN i februar. Inflasjonen har kjørt hotellprisene i været, og har dyttet meg og mange jeg kjenner til å bli såkalt vertskap. Det er en enkel mulighet til å tjene inn tusenvis av kroner på å gjøre av seg et annet sted noen dager. Nok en urettferdig fordel til oss boligeiere. High five!

I juni gjør jeg en kjapp overflaterydding og tar noen bilder. Snart har jeg fått mine første bookinger og en rekke realiteter melder seg.

Yoghurtmannen. Nummer én: Fremmede? Hjemme hos meg? Som i beste fall skal sove i min seng og i verste fall drive hallikvirksomhet? Skrekkhistoriene som florerer i mediene med ujevne mellomrom kan man stort sett bare vegre seg mot ved hjelp av én ting: anmeldelser. 

Likevel godkjenner jeg min første gjest uten å vite noe som helst om ham, ivrig etter å komme i gang. Etter to netter låser jeg meg inn igjen med en smule høy puls, tar en runde i leiligheten. Han har etterlatt 14 renskrubbete yoghurtbegre (alle forskjellige) på kjøkkenbenken og en emmen lukt av gutt i alle rom. Jeg skyver tanken på hva som har foregått her langt bak i hjernen og kaster alle tekstiler i vaskemaskinen.