En aprilnatt i 1976 stupte kunstner Tor Hoff  ut fra åttende etasje i Huitfeldts gate i Oslo – etter å ha drept samboeren.

Han etterlot seg et krater av sjokk, sorg og vantro.

Og en helt særegen billedverden.

tekst  Hugo Lauritz Jensen

16. September 2022

Kunsten og kunstneren. Tor Hoff i Galleri Haaken i 1976, bare få måneder før den store tragedien.

Foto: Th. Skotaam

Kunsten og kunstneren. Tor Hoff i Galleri Haaken i 1976, bare få måneder før den store tragedien.

De siste årene før billedkunstneren Tor Hoff (1925–1976) drepte skuespillersamboeren Berit Schjelderup og deretter begikk selvmord ved å kaste seg ut fra åttende etasje en aprildag i 1976, var billedspråket hans blitt stadig mer komplisert, mer dramatisk. De aller siste bildene var ifølge VG «som hentet fra en annen klode, fra en fossil virkelighet, eller fra en marerittaktig drøm».

Mytene og spekulasjonene festet seg øyeblikkelig til tragedien, og den tragiske hendelsen førte til at Hoffs kunst i flere år ble vanskelig å håndtere. Han ble en uren, en untouchable, kunstnerdrapsmannen som unndro seg opplysende rettergang, straff og soning ved sin egen utslettelse.

Tor Hoffs lillebror, den respekterte pressemannen Arve Hoff, ville ikke la broren bli slukt av glemsel og taushet. I 1984, åtte år etter brorens død, redigerte han minneboken med den talende tittelen «Tor Hoff – i sterke krefters vold». Her bidro blant andre vennene Ludvig Eikaas, Odd Tandberg og Harald Sverdrup.

Etter at Arve Hoff selv gikk bort i fjor, har Forlaget Press ferdigstilt hans personlige erindring om broren. Bokmanuset ble påbegynt i 2019, etter samtaler mellom Hoff og Press' forlegger Håkon Harket. De kjente hverandre fra da de var kolleger i Aftenposten. Denne måneden utgis boken «Tor Hoff».

Samtidig med utgivelsen åpner auksjonshuset Blomqvist den 17. september en utstilling med Tor Hoffs arbeider.