Noen ganger våkner Daniel Elhomsi (29) opp midt på natten, badet i svette. Da har han drømt om barn som drukner i Middelhavet, virkelige bilder fra hans egen flukt fra Tyrkia til Hellas.

– Jeg så dem ligge i vannet og skrike, men vi kunne ikke gjøre noe. Vi var redde for at den greske kystvakten skulle senke båten vår dersom vi forsøkte å hjelpe.

De fleste av oss kjenner kanskje disse scenene best gjennom tv-ruten. Overfylte båter, desperate mennesker, og hav så langt øyet kan se. Etter at han nådde Hellas, forteller Elhomsi, brukte han 21 dager på å komme seg til Norge. Mye av reisen foregikk til fots.

– Jeg var veldig, veldig deprimert da jeg kom til hit. Jeg klarer nesten ikke å beskrive det engang, hvor mørkt og pessimistisk synet mitt på verden var, sier Elhomsi.

– Hvordan klarte du å komme deg ut av det?

– Jeg kunne jo ikke gi opp, for jeg har ikke råd til å gi opp. Jeg har familie i Syria som er helt avhengige av at jeg klarer meg. Så fikk jeg etter hvert oppholdstillatelse og begynte å jobbe.

noahs ark. 29-åringen kommer opprinnelig fra Syria, fra kystbyen Tartus. Han flyktet i 2010, mens den syriske borgerkrigen – som startet et år senere – ulmet stadig mer truende. Siden den gang har han ikke reist tilbake. Han bor i en kjellerleilighet i et hus på Oslos vestkant. Over ham bor en familie på fire, med barn og foreldre.

– Jeg liker meg så godt her, forteller han.

På det lille kjøkkenet er benkene fylt opp med melposer, egg, kakeformer og bakeboller. Over mikrobølgeovnen henger et skilt, hvor det står «What I love most about my home is who I share it with».

– Ofte lar jeg bare døren stå åpen så barna kan komme ned, de lurer alltid på om jeg baker noe godt som de kan ta med seg opp, favoritten deres er San Sebastian. Jeg baker så mye til dem at faren i huset måtte be meg om å roe ned litt, de har kjøleskapet fullt av kaker, sier han og smiler.

Elhomsi driver cateringselskapet Noahs Ark, som blant annet har det norske kongehuset, FN Norge og Oslo kommune på kundelisten. Rettene er fra Midtøsten, og Elhomsi ble nominert til Matprisen 2019 i kategorien Årets kokk. Han har fem ansatte, fire av dem fra Syria og Irak. Navnet har han tatt fra bakeriet og restauranten faren drev i Syria. I 2013 ble faren drept, og restauranten lagt ned.

Daniel Jamal Elhomsi


Driver cateringselskapet Noahs Ark.

Født i 1990 i Tartus, Syria.

Noahs Ark lager mat fra Midtøsten, og har en zero waste policy – det vil si at ingen rester kastes. 

Elhomsi kom som flyktning til Norge i 2015, og ved siden av cateringbedriften jobber han med å mette flyktninger og innbyggere i hjembyen Tartus i Syria.

Juryens begrunnelse

Daniel Jamal Elhomsi kom som flyktning fra Syria til Norge i 2015, og har gjennom inspirerende pågangsmot bygget opp Noahs Ark Catering i Oslo. Elhomsi vil vise at flyktninger kan være viktige ressurspersoner i sine nye hjemland, og praktiserer sosial bærekraft ved å dele ut overskuddsmat til hjemløse.


God nabo. Over Elhomsis kjellerleilighet bor en familie på fire som han har mye kontakt med. – De har virkelig stilt opp for meg når jeg har trengt det, spesielt nå under koronakrisen, forteller kokken.




Fem kjappe 

Hva provoserer deg?

– Jeg blir provosert av å se at folk går sultne. Og så blir jeg provosert av å se flyktninger bo i teltbyer, spesielt barn.

Hva snakker vi for mye om?

– Jeg ser stort sett på arabiske nyheter, så jeg synes vi snakker for mye om lidelsene under den syriske borgerkrigen, og for lite om hvordan vi skal få landet på bena igjen økonomisk og gi syrere en sjanse til å tjene penger igjen. 

Hva er du mest stolt over å ha oppnådd så langt?

– Jeg er stolt og overrasket over at jeg orker å fortelle historien min, og være åpen om hvem jeg er. Jeg er homofil og muslim, og det er det mange som ikke liker, men det er viktig for meg å være åpen om det.

Har du noen guilty pleasures?

– Når jeg skal slappe av, pleier jeg å skru av alle lysene i leiligheten min, tenne stearinlys, og lese om historie på nettet. Jeg er spesielt glad i historie fra Midtøsten og Syria.

Hva var det siste du delte på sosiale medier, og hvorfor?

– Jeg delte en video av meg selv som danset magedans på det lille kjøkkenet mitt til arabisk musikk! Jeg underviste faktisk i magedans før. Jeg prøver å dele mest mulig positivitet på sosiale medier. 


– Jeg har laget mat hele livet, først på kjøkkenet med mamma og senere hos pappa. Det som er så fint med å lage mat, er følelsen av å mette noen, å gi noen det du har å gi.

Han har vært mye sulten. Første stopp på fluktruten ut av Syria var Dubai, hvor Elhomsi bodde i fem år. I lange perioder var han arbeidsledig og spiste mat fra søppelkasser, forteller han.

 – Det er vel kanskje derfor jeg er så opptatt av å lage mat til folk nå, og å sørge for at vi ikke kaster vekk noe. 

Alle rester fra Noahs Ark gis bort, enten til hjemløse eller til Refstad transittmottak.

– Jeg ville tømt kjøleskapet mitt og gitt bort det siste jeg har i fryseren hvis noen fortalte meg at de sultet. Spesielt nå, under koronakrisen, er det mange som sulter i Syria. Jeg prøver så godt jeg kan å sende penger, for de får ikke lov til å gå ut og jobbe selv. De menneskene som ikke kjenner noen som har flyktet, og ikke kan få sendt penger til seg …

Han pauser litt.

– Jeg vet ikke hvordan det skal gå med dem.

Akkurat nå metter han 35 munner i hjembyen, hvor moren og brødrene hans fremdeles bor.

gir tilbake. Det kan virke som om det ikke finnes grenser for Elhomsis gavmildhet.

En ferie til Paris endte etter at han brukte opp alle pengene sine på å lage mat til flyktninger og migranter i teltbyer – senere fortsatte han å reise jevnlig til Frankrike for å donere varme måltider. Under koronakrisen kjører han middager til venner, bekjente og ukjente som trenger det.

– Det har slått meg flere ganger at Daniel vil bidra så mye for andre, mens han til tider har trengt så mye hjelp selv, sier Aiman Shaqura (38). 

Shaqura driver Charge, en inkubator for flyktninger og migranter med gründerideer. Han møtte Elhomsi gjennom arbeidet sitt i Charge. 

– Daniel drives av å skape glede blant mennesker, og gjøre seg selv og familien stolt, mener Shaqura. 

Og i fjor hadde Elhomsi endelig samlet opp nok penger til å gjenåpne Noahs Ark i Syria. Han ringte brødrene sine, og ba dem finne kokker som kunne drive restauranten igjen. Mange av de ansatte er internt fordrevne.

– Åpningsdagen var fantastisk. Hele byen kom for å spise middag, forteller han.

Jeg ville tømt kjøleskapet mitt og gitt bort det siste jeg har i fryseren hvis noen fortalte meg at de sultet

Daniel Jamal Elhomsi – driver cateringselskapet Noahs Ark

Han forteller at givergleden hans våknet i Dubai. Pengeløs, sulten og fortvilet, ringte Elhomsi noen nordmenn han kjente, frivillige studenter han hadde møtt gjennom arbeidet deres med flyktninger.

– Folk hjalp meg. De hjalp meg å komme til Norge, de fikset papirer, og når jeg først kom hit og ikke kunne jobbe, sørget de for at jeg hadde mat å spise og tak over hodet.

Han viser frem et bilde på telefonen sin, hvor Elhomsi og to norske kompiser sitter rundt et bord på McDonald's og smiler.

– Dette er fra den første dagen min i Norge. De tok meg med ut fra Råde asylmottak i en time for å spise middag.

Venner og frivillige organisasjoner har vært helt essensielt for å lykkes i Norge, forteller han.

– Da jeg startet Noahs Ark og begynte å tjene mine egne penger, sa jeg til alle dem som hadde hjulpet meg at de kunne slappe av. «Det er min tur nå. La meg lage mat til deg.»

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne».

Ledestjerner 2020


Øvrige
Ledestjerner


D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2020 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

* Kan fylle 30 i 2020

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells og Coop, samt kunnskapspartnerne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Ungt Entreprenørskap.

Bendik Walderhaug

Matredderen

Daniel Elhoumsi

Kokken som vil gi deg alt han har

Hulda Holtvedt

Misunnelig på alvoret koronakrisen har fått

Ida Hatlebrekke

Bærekraftsjefen som er lei av «bærekraft»

Niels Nielsen

Huset med det rare i

Solveig Engebretsen

Korona-jegeren

Ingrid Bergtun

Fra hobby til lobby

Sigrun Stenseth

Vil bryte ned tabuer om kvinnekroppen

Cecilie Kjeldsberg

Hun vil gi kvinner kontroll over egne penger og eget liv

Kjølv Egeland

– Hvis det går skikkelig galt, er det totalt game over

Marte Olsen

Opphengt i grønne saker

Ahmed Hassan

Syssel-mannen på Grønland

Sunniva Høiskar

Hun vil beskytte forfulgte studenter

Ella Fyhn

Hun tok Metoo-oppgjøret inn i skolegården

Mats Grimsæth

Livredderen

Kjell-Christian Krohn Dahle

Den unge mannen og havet

Silje Skjelsvik

Gründerens masterplan

Ida Frisch

Ut i naturen

Helleik Syse

Ga opp oljedrømmen for å gi Norge en grønnere fremtid

Gisle Agledahl

Ugbad Musti

Mustis kamp mot tabuer

Sondre Justad

Martin Helseth

Marianne Knudsen

Davor Poljcic

Frøya Thue & Frida Breivik

Hedda Gjone

Ceval Omar

AccessDeniedlantern-statictx000000000000004e9faac-005fc5f9a6-2ab168a4-default2ab168a4-default-default