Hun vil gi kvinner kontroll over egne penger og eget liv

Ledestjerne Cecilie Kjeldsberg startet et sysenter i India.

tekst Line Kaspersen foto Sigurd Fandango

Bordet fanget. Cecilie Kjeldsberg mener hun har et sterkt konkurranseinstinkt. Og selv om hun ikke har den store lidenskapen for fotballspill, gjorde hun det relativt bra på dette feltet også.

Kjeldsberg_0620_0121.jpg

Ledestjerne 15-åringen mener vi bør snakke mer om hva som skal til for å få et likestilt samfunn.

Hun tok Metoo-oppgjøret inn i skolegården

tekst Maiken Svendsen foto Sigurd Fandango

Hun tok Metoo-oppgjøret inn i skolegården

Ledestjerne 15-åringen mener vi bør snakke mer om hva som skal til for å få et likestilt samfunn.



tekst Maiken Svendsen
foto Sigurd Fandango

Ella Fyhn (15) ble offentlig kjent da hun og to venninner skrev et innlegg på Aftenpostens Si;D-sider i mars 2019. Titulert «'Billig' og 'pulbar' – Metoo nådde aldri skolegården», skrev trioen om å få slengt nedsettende kommentarer som «hore» og «billig» etter seg i skolegården. 

Mer enn ett år etter at Metoo-ballen begynte å rulle, hadde de ikke opplevd noen endring på sin arbeidsplass: skolen. Det mente Fyhn og venninnene det var på tide å gjøre elever, lærer og foreldre oppmerksomme på.

Innlegget skapte debatt. Jentene ble invitert til Stortingets spørretime, de holdt tale på Youngstorget 8. mars, og barneombud Inga Bejer Engh ba om konkrete Metoo-tiltak i skolen i et debattinnlegg i Dagbladet. I tillegg fikk de svar fra en jevnaldrende gutt, som i et nytt Si;D-innlegg skrev at guttene ikke kjente seg igjen i bildet jentene presenterte.

– Jeg syns det er sykt kult at det kom gutter på banen og fortalte sin side, sier Ella Fyhn.

Det var tre jenter som skrev det opprinnelige innlegget, og de ikke kunne jo snakke på vegne av guttene, forklarer hun. Samtidig mener hun at debatten bør handle om løsningene, ikke om hvorvidt seksuell trakassering skjer eller ikke. At det skjer, mener hun forskningen har bevist.


Ella Fyhn

Leder i Nordstrand AUF

Født i 2004, oppvokst på Nordstrand i Oslo.

Opptatt av likestilling, og at alle skal ha like muligheter til å lykkes.

Juryens begrunnelse

Ella Fyhn vakte reaksjoner da hun sammen med to venninner skrev et brennende innlegg i Aftenposten og etterlyste en Metoo-effekt i skolegården. Fyhn tok til orde for at kampen mot diskriminering ikke er en kamp for voksne alene. Det politiske engasjementet strekker seg imidlertid langt utenfor skolegården, blant annet til Brussel der hun som medlem av Barneombudets ekspertgruppe la frem deres arbeid for en trygg digital hverdag for barn og unge.

På banen. Etter at Ella Fyhn og to venninner skrev et leserinnlegg i Aftenposten om Metoo i skolegården, fikk hun svar – også fra jevnaldrende gutter. – Jeg syns det er sykt kult at det kom gutter på banen og fortalte sin side, sier hun. 

likestilling for alle. Lærere tok innlegget inn i klasserommet og diskuterte innholdet med elevene, og det var tverrpolitisk enighet om at seksuell trakassering var et problem også i skolegården. Konstruktivt, mener Fyhn. 

– Jeg tror folk er blitt mer oppmerksomme på å ikke godta det, uavhengig av om det er ment som tull, sier hun. 

Ledestjernen tror at man har startet i riktig retning, men legger til at det fortsatt er en vei å gå, og at mange politikere og byråkrater må minnes på at man fortsatt må jobbe for en skolegård fri for seksuell trakassering.

Fyhn, som også er leder av AUFs lokallag på Nordstrand, er opptatt av at selv om mye er bra i Norge, er det ikke nødvendigvis det for alle. Engasjementet for likestilling, for eksempel, bunner i at hun mener alle skal ha like muligheter, uavhengig av hvem man er og hvilken bakgrunn man har.

– Det gjelder alle. For menn, for funksjonshemmede, for minoriteter. Det handler ikke bare om kvinner, men det er også en viktig del av det, understreker hun.

Hastverk. Fyhn vet ikke om hun har tiltro til at det skal gå bra til slutt i miljøspørsmålet. – Jeg tror ikke folk skjønner hastverket i det, jeg skjønner det heller ikke helt, sier hun. 


xxx.

CECILIE KJELDSBERG – xxx

– Jeg tror at om man skal anse seg selv som like, må man ha samme grunnlag for å lykkes

ELLA FYHN – leder i Nordstrand AUF

privilegert. Gjennom hagen på Nordstrand balanserer Fyhn et brett med kaffekanne, tre mummikopper, en skål med sjokolade og en melkekartong. Her har hun vokst opp, løpt gjennom hekken til kompisen i nabohuset som barn. I enden av veien ligger skolen hun gikk på. Hun beskriver seg selv som privilegert.

At ikke alle nødvendigvis har en oppvekst som henne, oppdaget hun i USA. Da hun var ni år bodde hun i Berkeley i California, der moren jobbet på universitetet. Å oppleve å sitte på restaurant, mens andre mennesker var nødt til å tigge utenfor, gjorde inntrykk. 

Også i klassen var det stor forskjell på dem som bodde i de velstående og i de fattigere områdene, sier hun.

– Inntil da skjønte jeg ikke hvor urettferdig verden er. At alle ikke kan oppnå det samme.

Hun ser samtidig at Norge skiller seg fra andre land i verden, og snakker raskt og ivrig når hun trekker frem eksempler som den norske velferdsstaten, at alle går på de samme skolene og til de samme legene, og at det er gratis for alle, også for de rike.

– Jeg tror at om man skal anse seg selv som like, må man ha samme grunnlag for å lykkes. I Norge har vi fortsatt en vei å gå, men vi har i prinsippet ganske likt grunnlag, sier hun.

Fem kjappe 

Hvilke råd vil du gi andre som ønsker å gjøre en forskjell?

– Meld deg inn i en organisasjon. Om det ikke er en organisasjon for det du brenner for, kan du lage din egen.

Hva er du mest stolt over at du har fått til så langt?

– Jeg er mest stolt over at jeg fikk gjennom en anbefaling til barneombudene i Europa om bedre seksualundervisning, som videre ble en anbefaling til europeiske myndigheter og EU.

Hva snakker vi for mye om og hva snakker vi for lite om?

– Vi snakker for mye om bompenger. Vi snakker for lite om hva som skal til for at vi blir et mer likestilt samfunn.

Hva har din generasjon skjønt, som de over 50 ikke har tatt innover seg?

– Jeg tror min generasjon har skjønt at alle kan bidra til en mer bærekraftig verden og gjøre en forskjell, mens de over 50 ofte tenker at det ikke hjelper om de gjør noe. Vi har skjønt at vi må bruke privilegiene vi har til å gjøre verden til et bedre sted, mens de over 50 har en vei å gå.

Hvordan tror du koronakrisen vil påvirke arbeidet for bærekraft?

– Koronakrisen har vist oss at man kan komme langt om man jobber sammen, og det tror jeg er viktig inn i arbeidet for en mer bærekraftig verden.

Hastverk. Fyhn vet ikke om hun har tiltro til at det skal gå bra til slutt i miljøspørsmålet. – Jeg tror ikke folk skjønner hastverket i det, jeg skjønner det heller ikke helt, sier hun. 

klimakrise med teskje. Hun sitter i en hagesofa av tre med fargerike puter i ryggen. Det er også ting hun føler hun ikke kan nok om. Klimakrisen, for eksempel. Hun husker ikke akkurat når hun hørte om den, men tror hun har fått det inn med teskje gjennom politikken.

– Jeg tror du skal ha stort hode og stor kapasitet for å ta innover deg hvor kort tid vi egentlig har, sånn jeg hører forskerne, sier hun.

– Har du tiltro til de voksne?

– Jeg vil ikke skjære alle over en kam, men jeg vet ikke om jeg har så stor tiltro til at det kommer til å gå veldig bra, hvert fall ikke med klimaendringene, svarer hun.

– Jeg tror ikke folk skjønner hastverket i det, jeg skjønner det heller ikke helt, legger hun til.

For å oppnå bærekraftsmålene mener Fyhn at nettopp likestilling er viktig. Skal kraftverk bygges eller bransjer endres, mener hun at alle må få bidra.

– Om du har dobbelt så mange folk i ryggen, får du gjort mye mer.

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne».

Ledestjerner 2020


Øvrige
Ledestjerner


D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2020 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

* Kan fylle 30 i 2020

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells og Coop, samt kunnskapspartnerne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Ungt Entreprenørskap.

Bendik Walderhaug

Matredderen

Daniel Elhoumsi

Kokken som vil gi deg alt han har

Hulda Holtvedt

Misunnelig på alvoret koronakrisen har fått

Ida Hatlebrekke

Bærekraftsjefen som er lei av «bærekraft»

Niels Nielsen

Huset med det rare i

Solveig Engebretsen

Korona-jegeren

Ingrid Bergtun

Fra hobby til lobby

Sigrun Stenseth

Vil bryte ned tabuer om kvinnekroppen

Cecilie Kjeldsberg

Hun vil gi kvinner kontroll over egne penger og eget liv

Kjølv Egeland

– Hvis det går skikkelig galt, er det totalt game over

Marte Olsen

Opphengt i grønne saker

Ahmed Hassan

Syssel-mannen på Grønland

Sunniva Høiskar

Hun vil beskytte forfulgte studenter

AccessDeniedlantern-statictx0000000000000050077b3-005f6b4e98-27fb430c-default27fb430c-default-default