Ella Fyhn (15) ble offentlig kjent da hun og to venninner skrev et innlegg på Aftenpostens Si;D-sider i mars 2019. Titulert «'Billig' og 'pulbar' – Metoo nådde aldri skolegården», skrev trioen om å få slengt nedsettende kommentarer som «hore» og «billig» etter seg i skolegården. 

Mer enn ett år etter at Metoo-ballen begynte å rulle, hadde de ikke opplevd noen endring på sin arbeidsplass: skolen. Det mente Fyhn og venninnene det var på tide å gjøre elever, lærer og foreldre oppmerksomme på.

Innlegget skapte debatt. Jentene ble invitert til Stortingets spørretime, de holdt tale på Youngstorget 8. mars, og barneombud Inga Bejer Engh ba om konkrete Metoo-tiltak i skolen i et debattinnlegg i Dagbladet. I tillegg fikk de svar fra en jevnaldrende gutt, som i et nytt Si;D-innlegg skrev at guttene ikke kjente seg igjen i bildet jentene presenterte.

– Jeg syns det er sykt kult at det kom gutter på banen og fortalte sin side, sier Ella Fyhn.

Det var tre jenter som skrev det opprinnelige innlegget, og de ikke kunne jo snakke på vegne av guttene, forklarer hun. Samtidig mener hun at debatten bør handle om løsningene, ikke om hvorvidt seksuell trakassering skjer eller ikke. At det skjer, mener hun forskningen har bevist.

likestilling for alle. Lærere tok innlegget inn i klasserommet og diskuterte innholdet med elevene, og det var tverrpolitisk enighet om at seksuell trakassering var et problem også i skolegården. Konstruktivt, mener Fyhn. 

– Jeg tror folk er blitt mer oppmerksomme på å ikke godta det, uavhengig av om det er ment som tull, sier hun. 

Ledestjernen tror at man har startet i riktig retning, men legger til at det fortsatt er en vei å gå, og at mange politikere og byråkrater må minnes på at man fortsatt må jobbe for en skolegård fri for seksuell trakassering.

Fyhn, som også er leder av AUFs lokallag på Nordstrand, er opptatt av at selv om mye er bra i Norge, er det ikke nødvendigvis det for alle. Engasjementet for likestilling, for eksempel, bunner i at hun mener alle skal ha like muligheter, uavhengig av hvem man er og hvilken bakgrunn man har.

– Det gjelder alle. For menn, for funksjonshemmede, for minoriteter. Det handler ikke bare om kvinner, men det er også en viktig del av det, understreker hun.

privilegert. Gjennom hagen på Nordstrand balanserer Fyhn et brett med kaffekanne, tre mummikopper, en skål med sjokolade og en melkekartong. Her har hun vokst opp, løpt gjennom hekken til kompisen i nabohuset som barn. I enden av veien ligger skolen hun gikk på. Hun beskriver seg selv som privilegert.

At ikke alle nødvendigvis har en oppvekst som henne, oppdaget hun i USA. Da hun var ni år bodde hun i Berkeley i California, der moren jobbet på universitetet. Å oppleve å sitte på restaurant, mens andre mennesker var nødt til å tigge utenfor, gjorde inntrykk. 

Også i klassen var det stor forskjell på dem som bodde i de velstående og i de fattigere områdene, sier hun.

– Inntil da skjønte jeg ikke hvor urettferdig verden er. At alle ikke kan oppnå det samme.

Hun ser samtidig at Norge skiller seg fra andre land i verden, og snakker raskt og ivrig når hun trekker frem eksempler som den norske velferdsstaten, at alle går på de samme skolene og til de samme legene, og at det er gratis for alle, også for de rike.

– Jeg tror at om man skal anse seg selv som like, må man ha samme grunnlag for å lykkes. I Norge har vi fortsatt en vei å gå, men vi har i prinsippet ganske likt grunnlag, sier hun.

klimakrise med teskje. Hun sitter i en hagesofa av tre med fargerike puter i ryggen. Det er også ting hun føler hun ikke kan nok om. Klimakrisen, for eksempel. Hun husker ikke akkurat når hun hørte om den, men tror hun har fått det inn med teskje gjennom politikken.

– Jeg tror du skal ha stort hode og stor kapasitet for å ta innover deg hvor kort tid vi egentlig har, sånn jeg hører forskerne, sier hun.

– Har du tiltro til de voksne?

– Jeg vil ikke skjære alle over en kam, men jeg vet ikke om jeg har så stor tiltro til at det kommer til å gå veldig bra, hvert fall ikke med klimaendringene, svarer hun.

– Jeg tror ikke folk skjønner hastverket i det, jeg skjønner det heller ikke helt, legger hun til.

For å oppnå bærekraftsmålene mener Fyhn at nettopp likestilling er viktig. Skal kraftverk bygges eller bransjer endres, mener hun at alle må få bidra.

– Om du har dobbelt så mange folk i ryggen, får du gjort mye mer.