– Her i Norge tar vi det som en selvfølge at vi har tilgang til god utdannelse og kan heve stemmen vår mot urettferdighet uten å bli truet til taushet. Dét burde være en selvfølge i alle andre land, også.

Sunniva Folgen Høiskar (25) nipper til en americano i skyggen på en utekafé. Heten ligger som et klamt teppe over hovedstaden. Helst skulle hun hatt et par isbiter i koppen, men i disse dager, hvor servitørene i stor grad er erstattet av QR-koder, vil kaffen sannsynligvis være kald nok før isbitene kommer på bordet. Hun dropper å spørre.

I april ble hun for andre år gjenvalgt som leder av SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond i Norge. Før hun ble leder, var hun nestleder i ett år – før dette var hun politisk engasjert i AUF i Agder. 

– Jeg tok internasjonale studier på Universitetet i Oslo, og har alltid syntes at verden er både gøy, urettferdig, spennende og viktig. SAIH er en veldig kul organisasjon som jeg er kjempeglad for å kunne bidra til å videreutvikle. Det startet med at jeg møtte opp på et av disse evinnelige pizzamøtene, så terskelen er egentlig veldig lav for å bli en del av dette fellesskapet, og det er bra, sier Høiskar.

Sunniva Folgen Høiskar


Leder av SAIH, Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond i Norge.

Født i 1995 i Oslo.

Jobber for at studenter i fattige land skal få rettferdig tilgang på god høyere utdannelse og akademisk frihet.


Juryens begrunnelse

​Sunniva Folgen Høiskar leder arbeidet for at alle unge mennesker i hele verden skal ha tilgang til utdannelse. Vi deler Sunnivas klare syn på at kritisk og selvstendig tenkning og deltakelse i samfunnsdebatten vil skape en mer rettferdig og inkluderende verden. Som talsperson for Verdens Beste Nyheter gjør også Sunniva en innsats for at vi skal få et mer balansert verdensbilde, og bekjemper de så ofte negativt fokuserte tabloidene.

et våpen. SAIHs mål er at alle unge mennesker skal kunne få god utdannelse, slik at organisasjonen kan bidra til å skape et mer rettferdig samfunn. Den mener at utdannelse er det mest effektive våpenet vi har for å skape endring. SAIH ble etablert i 1961 og støtter 30 organisasjoner i syv land i Latin-Amerika, sørlige Afrika og Asia.

– Her i Norge har vi det så bra på så mange måter. Det er kultur for å engasjere seg, og det blir sett på som utelukkende positivt å slutte seg til en studentorganisasjon. Du viser initiativ, og det gjør seg bra på cv-en din når du skal søke jobb senere. Dessverre er det ikke slik i mange andre land. Noen steder blir studenter som kjemper for rettighetene sine kneblet, forfulgt og kastet ut av universiteter. SAIH jobber for å beskytte forfulgte studenter og akademikere, og vi forsøker også å påvirke Norges prioriteringer innen utdanningsbistand og utenrikspolitikk, forklarer Høiskar.

– Er det noen prosjekter som opptar deg spesielt mye?

– Ja, «Students at risk» er ekstremt viktig. Dette er et program hvor studenter som blir forfulgt i sine land og nektes å fullføre graden sin på grunn av engasjementet sitt, får lov til å komme til Norge og avslutte studiene her. Fra 2015 og frem til nå har det vært et pilotprosjekt, men vi har kjempet frem ideen og håper ordningen kan bli videreført og forbedret. Det er en av mine kampsaker, sier hun.

– Får vi dette i havn som en permanent løsning, vil det være en kjempeseier for oss. Vi ser at det er en fantastisk mulighet for de utsatte studentaktivistene som har gjennomført programmet, og et viktig signal til studentaktivister ute i verden om at deres kamp anerkjennes og at vi står i solidaritet med dem, legger hun til.

Hvor mange som er her, kan hun ikke røpe av sikkerhetsmessige hensyn.

– Jeg vet ikke antallet selv engang, dette er studenter som er i fare, derfor er vi nødt til å beskytte dem så godt vi kan, sier hun.

Mot normalt. Sunniva Folgen Høiskar er en synlig leder for SAIH. Men på lengre sikt ønsker hun å leve som en vanlig 25-åring igjen, gjerne i Paris.


– Skal alle, også i fattige land, få lik mulighet til utdannelse, må den finansieres mer rettferdig


SUNNIVA FOLGEN HØISKÅR – leder av SAIH

utviklingskassen. En annen sak hun brenner for er at studenter i utviklingsland skal få bedre studiefinansiering. I mange land er høyere utdannelse noe studentene selv må betale mye for. Dette stenger ute de som ikke kan betale, dermed øker ulikhetene mellom fattig og rik globalt. Her i Norge er Lånekassen viktig for å sikre rettferdig og lik tilgang til høyere utdannelse, og Høiskar mente at en «Lånekasse for utvikling» ville være en god idé.

Gjennom «Lånekassen for utvikling» kan Lånekassen tilby råd, ekspertise og erfaringer til andre land som ønsker å skape bedre lån- og stipendordninger, og i fjor fikk SAIH gjennomslag hos regjeringen, som i statsbudsjettet i fjor høst besluttet å styrke Kunnskapsbanken i Norad med 50 millioner kroner. Budsjettøkningen skal brukes på flere områder, men en del skal gå direkte til arbeidet med lån- og stipendordninger.

Over 70 prosent av SAIHs inntekter kommer fra Norad, mens rundt 25 prosent er innsamlede midler, først og fremst frivillige små bidrag over semesteravgiften fra omtrent 200.000 studenter i Norge, opplyser hun.

Fem kjappe 

Hva vekket engasjementet ditt for det du driver med i dag?

– Først og fremst mamma og pappa. Fra veldig ung alder følte jeg at de var interessert i hva jeg mente og tenkte om ting. Men det var nok den arabiske våren vinteren 2011 som gjorde at jeg faktisk engasjerte meg. Etter det tenkte jeg at jeg skulle bli aktiv i AUF. Den sommeren jeg endelig skulle dra på sommerleir, prioriterte jeg en korpsleir som ble flyttet til samme dato. 22. juli ble helt spesielt for meg, jeg satt med en følelse av at «jeg skulle vært der». Det skapte et alvor i engasjementet mitt.

Hvilket råd vil du gi andre som ønsker å gjøre en forskjell?

– Å lytte til andre og være åpen for å lære av dem rundt seg. Jeg har lært mye av kolleger i SAIH og sivilsamfunnsorganisasjonene vi jobber med. De siste tidens diskusjoner om rasisme håper jeg også får oss til å reflektere over vårt utgangspunkt og våre privilegier, slik at vi kan skape mer forståelse for hverandre.

Hva snakker vi for lite om, og hva snakker vi for mye om?

– Vi snakker for mye forbi hverandre og for lite med hverandre. Flere bør legge godsiden til når de tolker hva andre prøver å si. Vi snakker også for mye om enkeltsaker og symboler og for lite om strukturer. 

Hva er du mest stolt over å ha fått til så langt?

– Jeg er innmari stolt av at SAIH fikk gjennomslag for «Lånekassen for utvikling» i fjor. Det er en konkret idé som svarer på globale, komplekse problemstillinger, og jeg var med i arbeidet fra idé til statsbudsjettlekkasje.

Når får du lyst til å gi opp?

– Selvfølgelig blir man sliten av og til, men jeg har en utrolig inspirerende jobb, med imponerende frivillige over hele landet og nesten 200.000 studenter som støtter arbeidet vårt.

Global likestilling. Høiskar brenner også for bedre studiefinansiering i utviklingsland, slik at de globale ulikhetene mellom fattig og rik minskes. – Skal alle, også i fattige land, få lik mulighet til utdannelse, må den finansieres mer rettferdig, sier hun.

Oppdater deg på det siste innen økonomi, ledelse og bærekraft. Prøv DN Ung - for deg under 35

6 uker for 60 kr

– Skal alle, også i fattige land, få lik mulighet til utdannelse, må den finansieres mer rettferdig, sier Høiskar, som ikke legger skjul på at jubelen sto i taket da gavepakken kom.

balansert nyhetsbilde. 25-åringen er også talsperson for Verdens Beste Nyheter, en informasjonskampanje som tar mål av seg å få frem positive fremskritt i verden og skape oppmerksomhet rundt FNs bærekraftsmål gjennom en nettavis og en årlig papiravis. 

– Altfor mange tror det står mye dårligere til i verden enn det faktisk gjør. Mange unge er pessimistiske med tanke på fremtiden. I tillegg er nyhetsvegring blitt et fenomen, spesielt unge skyr unna nyheter fordi de mister motet av å lese om alt som går galt i verden. Vi forsøker å balansere bildet gjennom å vise positive nyheter, statistikk og ikke minst arbeide mot apatien mange kjenner på, sier Høiskar.

SAIH står bak kampanjen, i samarbeid med ungdomsorganisasjonene Spire og Changemaker.

– Det har føltes spesielt givende nå under koronakrisen å kunne dele positive saker og trekke frem fremskrittene som har vært gjort når det gjelder andre smittsomme sykdommer i nyere tid. Vi slutter jo å høre om pandemier i nyhetene når de forsvinner, men den virkelig gode nyheten er at folk blir friske og medisiner utvikles. Som de sier, alt blir bra, sier Høiskar.

tilbake til normalen. Hun har så langt vært en synlig leder for SAIH, men på lengre sikt ønsker hun å tre til side, gå tilbake til studiene og ta en mastergrad, leve et ubekymret studentliv og kutte ut lederrollen for en periode.

– Jeg føler meg kjempevoksen nå, siden jeg har vært leder en god stund allerede, jobber til tider altfor mye og sitter med et budsjettansvar for nesten 60 millioner kroner. Det er ganske sykt for en 25-åring! Selv om jeg stortrives i denne rollen, lengter jeg etter en mindre ansvarsfull rolle, det er noe jeg faktisk har kjent litt på. Det hender jeg blir skikkelig sliten etter intense perioder, og da føler jeg meg mye eldre enn jeg er, innrømmer hun.

Hun vil flytte til Paris, ta en master innenfor internasjonale studier og vente med å ta opp boliglån. Føle seg som en 25-åring igjen.

Hva som er karriereplanen etter endte studier har hun ikke bestemt seg for nå.

–  Men det blir garantert noe internasjonalt, innen en internasjonal organisasjon, bistand eller diplomati. Heldigvis har jeg god tid på meg, det haster ikke med å bestemme seg. Jeg er fortsatt ung.

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne».

Ledestjerner 2020


Øvrige
Ledestjerner


D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2020 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

* Kan fylle 30 i 2020

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells og Coop, samt kunnskapspartnerne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Ungt Entreprenørskap.

Bendik Walderhaug

Matredderen

Daniel Elhoumsi

Kokken som vil gi deg alt han har

Hulda Holtvedt

Misunnelig på alvoret koronakrisen har fått

Ida Hatlebrekke

Bærekraftsjefen som er lei av «bærekraft»

Niels Nielsen

Huset med det rare i

Solveig Engebretsen

Korona-jegeren

Ingrid Bergtun

Fra hobby til lobby

Sigrun Stenseth

Vil bryte ned tabuer om kvinnekroppen

Cecilie Kjeldsberg

Hun vil gi kvinner kontroll over egne penger og eget liv

Kjølv Egeland

– Hvis det går skikkelig galt, er det totalt game over

Marte Olsen

Opphengt i grønne saker

Ahmed Hassan

Syssel-mannen på Grønland

Sunniva Høiskar

Hun vil beskytte forfulgte studenter

AccessDeniedlantern-statictx0000000000000053b0aff-005f6b564e-27f03e3a-default27f03e3a-default-default