Du finner ikke denne kampen på Youtube, men kanskje kan det være naturlig å begynne med å dvele litt ved den likevel: 30. mars 1993 møtte Norges herrelandslag Qatar til privatlandskamp på Khalifa International Stadium i hovedstaden Doha.  Norge vant 6-1, Jan Åge Fjørtoft scoret hattrick og Jahn Ivar «Mini» Jakobsen avsluttet målfesten med en saltofeiring, eller «araber flikk flakk-flakk», som det het i VGs overskrift dagen etter. «Og aldri har en skarve sportsmedarbeider fra Norge hatt lignende arbeidsforhold. Det var gull og krystall i alle retninger, og rett utenfor ventet Mercedeser så nye og dyre og speilblanke at det gjorde vondt i øya», skrev daværende VG-kommentator Truls Dæhli. «Bortekamper mot Qatar bør bli en årlig tradisjon.»

Norsk rikspresse var lenge ikke alene om å bli blendet av Qatar, heller. Les «When Friday Comes» (2008), debutboken til den britiske globetrotteren James Montague, som senere ble gjenutgitt med undertittelen «Football, War & Revolution in the Middle East», for en dypere forståelse av hvorfor feterte fotballstjerner liker seg der. 

Da reportasjejournalisten Montague besøker Doha, i januar 2005, spiller Josep «Pep» Guardiola i den qatarske ligaen, i likhet med tidligere VM-profiler som Marcel Desailly og Gabriel Batistuta, samtidig som Diego Maradona og Pelé kaster glans over et nytt sportsakademi, hvor Maradona takler en tiåring i en oppvisningskamp. 

Montague møter også nederlandske Ronald De Boer, som i likhet med tvillingbroren Frank avsluttet spillerkarrieren i Qatar. «Det er noen flotte golfbaner her og jeg spiller med Batistuta, Guardiola og broren min hver eneste uke», forteller Ronald De Boer. «Du føler deg trygg i landet og det er ikke noe press. Avisene er ikke etter deg hver eneste dag. Og uansett, det er på arabisk, så du kan ikke lese hva det står!»