KAMPEN
For
TILVÆRELSEN
– Jeg hadde opplevd så mye, fryktet ingenting. Ikke engang døden
Først da kampene ble arrangerte, kjente Magnus Onyeka Iversen redselen komme.
Sport
KAMPEN
For
TILVÆRELSEN
– Jeg hadde opplevd så mye, fryktet ingenting. Ikke engang døden.
Først da kampene ble arrangerte, kjente Magnus Onyeka Iversen redselen komme.
tekst Tommy Halvorsen foto Sigurd Fandango
9. Juni 2023
tekst Tommy Halvorsen foto Sigurd Fandango
9. Juni 2023
Bildetekst. Bildetekst.
Mars 2013. Han er full av adrenalin. Lar den høyre boksehansken gli langs det øverste tauet i ringen, bort til hjørnet, nikker pannen mot gummistolpen.
Han fører hanskene opp foran ansiktet, nikker mot publikum og hilser i retning ringdommeren. Motstanderen i rødt er litt høyere, men hans egne muskler buler mer.
– Jeg hadde opplevd så mye, fryktet ingenting. Ikke engang døden, sier Magnus Onyeka Iversen (37).
– Å slåss var jeg i alle fall ikke redd for. Men med en arrangert kamp føltes brått alt annerledes. For første gang kjente jeg nerver. Prestasjonsangst. Mange hadde kommet for å se meg. Jeg var redd, rett og slett, men nervene overrumplet meg ikke. Det var gode nerver. Endelig følte jeg at jeg levde.
Bra Show. Kampsporten reddet livet hans, sier Magnus Onyeka Iversen.
I 2019 ble han verdensmester i kickboksing K1, amatør. Samme år gikk han sin første kamp i mixed martial arts – MMA – en fullkontakt-kampsport som blander elementer fra flere kampsportdisipliner og har rukket å få mye oppmerksomhet og mange fans i Norge.
– Jeg har nådd en viss alder, tiden går raskt, sier han.
– Jeg tenkte at det ikke hadde vært dumt å tjene litt penger på sporten, før det er for sent. MMA er en mildere gren enn thaiboksing, samtidig som det er en enklere vei til penger og berømmelse. Det handler ikke bare om å vinne, du må lage bra show også.
Jeg var blitt slått så ofte at jeg ikke var redd for å få juling. For meg var det dagligdags
Magnus Onyeka Iversen – MMA-utøver
Danser. På kampdager danser Magnus Onyeka Iversen seg mot ringen, mens han hilser mot publikum. Han elsker dans. – Om du er sur eller nedfor, løftes du alltid når du begynner å danse, sier han.
Bastardungen. Han ble født i Nigeria og vokste opp i landsbyen Amagu, 37 mil sør for hovedstaden Abuja, som det eneste barnet til Clementina. Hun ønsker ikke etternavnet sitt på trykk. Faren har han aldri møtt.
Under et tynt tak av aluminium i et spartansk murhus på i underkant av 70 kvadratmeter bodde han sammen med storfamilien – i alt ni personer. Familien var litt bedre stilt enn snittet i det fattigdomspregede området, ettersom den ene tanten var gift med en engelskmann.
Moren, som hadde fått barn utenfor ekteskapet, ble ifølge Magnus Onyeka Iversen behandlet dårlig. «Bastardungen» hennes var den siste som fikk forsyne seg av matfatet, forteller han. Noen ganger var det tomt før det ble hans tur.