- Jeg synes det er mer interessant å høre hva næringslivsledere gjør av fysisk aktivitet, enn hva de leser, sier Breivik, som er professor i samfunnsvitenskapelige fag ved Norges idrettshøgskole.
I DN forrige lørdag ga flere samfunnstopper uttrykk for at treningshysteriet har gått for langt, og at toppledere bør bruke mer energi på jobben – og å trimme hjernen – enn å konkurrere i Birken. Professor Janne Matlary har i et innlegg i Aftenposten også uttalt at det er altfor mye prat om trening og at mange av lederne som «intervjues om musklene sine» er påfallende lite kultiverte.
Gunnar Breivik mener kritikken er feilslått.
Klasseproblem
– Det er jo helt meningsløst å ta for seg manglende lesning blant særdeles treningsinteresserte. Trekk heller frem manglende lesning blant dem som er inaktive. For generelt er det nok slik både blant barn og voksne at de som trener og er fysisk aktive leser også mer og skaffer seg mer utdannelse. Dette blir et klasseproblem. Nyere studier i Norge bekrefter at de med høy utdannelse er mer aktive enn de med lav. Og klasseforskjellene øker. Det samme gjelder i forhold til inntekt og til foreldrenes utdannelse, forteller professoren.
Breivik viser til flere studier, blant annet en doktorgradsstudie på norske barn, som viser at det statistisk sett er en positiv sammenheng mellom kognitiv funksjon og motorisk funksjon. De som er dårlige i idrett er gjennomgående også dårligere på skolen i teoretiske fag. Blant voksne er som nevnt de med høy utdannelse også mer aktive.
Men, enkelte kan være for opptatt av prestasjon, på å klare merket i Birken og bruke det som en markør på cv-en sin, påpeker Breivik.
– Problemet her er vel snarere at det blir litt selvopptatt og latterlig. Men det er langt ifra skadelig.
Trening er intelligensarbeid
I motsetning til idéhistoriker og tidligere landslagsløper Gudmund Skjeldal (se undersak) synes ikke Breivik idretten tar for stor plass i det offentlige rom.
– Dersom idretten ble kuttet ned er det neppe klimakrisen og meningen med livet som ville steppe inn. Snarere ville vi fått enda mer dårlig underholdnings- og kjendisstoff, sier han.
– Mye av det spennende som ligger foran oss er knyttet til menneskets kropp og bevegelse, sier professoren.
Historisk sett har det i Norge vært en rekke kritikere av idrett. Lærerne mente idretten ikke var oppdragende nok, bøndene har ment at man heller bør utføre mer nyttig fysisk arbeid enn konkurranseidrett, og kultureliten at konkurranseidrett var fordummende og idiotisk.
Alle disse har tatt kolossalt feil, sier Gunnar Breivik.
– Vi glemmer hvor vanvittig komplisert idrett egentlig er, hvor komplisert det er bare å ta imot en ball. Da kan man begynne å sammenligne med alt det banale man skal lære på skolen, som for eksempel at Paris er hovedstaden i Frankrike. Nyere hjerneforskning og studier av kunstig intelligens viser hvor utrolig avansert menneskets motoriske kapasitet er.
– Vi utfører intelligensarbeid på høyt nivå når vi er fysisk aktive, mener Gunnar Breivik og legger til:
– Problemet er at vi er ikke klar over det selv.
Tidligere landslagsløper i langrenn mener at for mye idrett i det offentlige rom er fordummende. Les saken her.
Les flere saker i denne debatten:
Opprør topp og trent: - Hvorfor dø sunn og frisk?
Skipsreder Herbjørn Hansson: Trening og stress
Jorunn Sundgot-Borgen: - Tren mer, ikke mindre!
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Nå dine treningsmål - Meld deg inn i DN Aktiv klubb (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.