Peugeot er en pionèr innen elbilisme. Fra 1995 elektrifiserte de over 10.000 biler av modellen 106. Den franske løven er altså ikke noe sjeldent syn i norske kollektivfelt. Likevel låner Peugeot Mitsubishi I-MiEV når de lager "iOn", sin egen versjon av mai-måneds bestselger i Asker og Bærum.
Bilene er så og si identiske, med unntak av løven i grillen og merkene bak på bilen. Men der Mitsubishi så langt i år har registrert 548 I-MiEV, er det ikke mer enn 95 registrerte iOn. Det er også 21 mindre enn hva Citroën har solgt av sin versjon av samme bil: C-Zero.
Les også: "Norsk" suv og elbil gir gigant-suksess
Bilene er de første elektriske bilene fra "vanlige" bilprodusenter, og har derfor fått masse oppmerksomhet.
Selv om bilen er en fireseter og sånn sett en revolusjon i forhold til de kjente, knøttsmå elektriske bilene som står plugget inn rundt omkring på landets ladestasjoner, er også Peugeot iOn en liten og underlig bil.
Rekkevidde, rekkevidde og rekkevidde
For å kjøre elbil, er ikke det samme som å kjøre vanlig bil. Da vi kjørte iOn som en hvilken som helst annen bil fra Gardermoen til Oslo, startet rekkeviddeanslaget i displayet på 118 kilometer. Etter 45 kilometer med vanlig kjøring, står det 49 kilometer igjen på rekkevidden. "Å følge strømmen" er altså ikke fremgangsmåten når du kjører på strøm. For etter en tur på 30 minutter, må bilen plugges i kontakten i kanskje fire timer.
Elektrisk bil krever rett og slett at du kjører som en kjerring. Et svært skjørt egg må imaginært plasseres mellom fot og pedal, og veiruter må planlegges ut fra så svake stigninger og så mange nedoverbakker som mulig. Det er deilig å se rekkevidden øke, for er det noe man følger med på bak rattet her, er det rekkeviddemåleren. Det kalles visstnok radiusangst, og er utbredt blant elbilamatører.
Les også da D2 gikk tom for strøm: Kjøringa mot strømmen
Etter noen dager med iOn kan vi slå fast at rekkevidden ligger på omkring 11-12 mil. Dermed er det ingen tvil om at en slik bil har en fin funksjon for kortere turer i byen, frem og tilbake til jobb og til butikken. Faren er at det føles så uskyldig at du kjører bilen selv om butikken ligger på ditt eget hushjørne. Skal du på lengre turer, må det planlegges.
Elbil på godt og vondt
Når en elbil blir bestselger vest for Oslo er ikke det tilfeldig. Med den enorme fordelen det er å kunne benytte kollektivfeltet på de sterkt pressede innfartsveiene til Oslo, er det nok mer det, enn det miljømessige aspektet som lokker.
Kjøreegenskapene er elbilske. Bilen har et hjul i hvert hjørne, noe som burde borge for gode egenskaper, men med en form som et egg, blir balansen ikke akkurat gokart-aktige. Men det er ikke noe savn, ettersom det ikke er noe ved bilen som ellers oppfordrer til bøllekjøring.
Elbilister er forsiktige folk, hele elbilens vesen fordrer det. Stillheten hver gang bilen startes. De rolige gassbevegelsene, og enhver anledning til å lade batteriene med rullemotstand gjør deg enten til et harmonisk eller et angstfullt menneske. Er du i siste kategori, må du huske at om du skulle falle for fristelsen til å kule deg litt ned, så spiser aircondition-knappen omkring 10 prosent av rekkevidden din.
iOn er et fint alternativ hvis du er ute etter en elbil, men om du er ute etter en bil med elektrisk drift, er det bedre å vente på Nissan Leaf som kommer om ikke så alt for lenge. Da får du en mer tradisjonell bil, men nyter samtidig fordelene som følger med elbilene, men selvsagt også de vanligste ulempene.
Les omtale av Nissan Leaf: - Den klart beste elektriske bilen
Store bilder: