Rett etter den første nedstengningen av samfunnet, da millioner av arbeidstagere gikk til hjemmekontoret for tre år siden, uttrykte Microsofts konsernsjef Satya Nadella frykt for at sosiale nettverk og tillit mellom ansatte ville svinne hen.

Forskning publisert i prestisjetunge Nature viser at frykten var velbegrunnet. Grunnet all hjemmejobbingen og overgangen til digitale møter, sank kommunikasjonen på tvers av avdelinger. Til gjengjeld snakket de ansatte mer med nære kontakter i egen avdeling.

Disse endringene viser seg å ha stor betydning for virksomheters evne til innovasjon.

Både Sintef-studier og forskning internt i Telenor fra hjemmekontor-boomen under pandemien, viser mønstre som ligner de Nature-artikkelen beskriver. Også vi så at hjemmekontoret ga en økning i kommunikasjon internt i faggrupper. Pluss en reduksjon i kommunikasjon på tvers.

Samtidig så vi at mange ansatte fikk mer tid til uforstyrret konsentrasjon da de jobbet hjemmefra, fordi de slapp unna pendlingen og fikk færre avbrudd. Det er godt nytt med tanke på bedrifters evne til å konkretisere ideer og sette dem ut i livet.

Også det at du samarbeider mer med kolleger i eget team når du jobber hjemmefra, kan akselerere arbeidet med å omsette ideer til praktiske løsninger.

Cecilie Heuch
Cecilie Heuch (Foto: Martin Fjellanger, Telenor)

For å forstå dette, er det nyttig å minnes et av Thomas Alva Edisons kjente sitater: «Genialitet er en prosent inspirasjon og niognitti prosent svette.»

Edison mente at arbeidet med å skape nye ideer er svært ulikt arbeidet med å utvikle ideene til noe nyttig.

Vi mennesker kan relativt raskt utvikle en original idé hvis forholdene ligger til rette for det. Å omsette en original idé til et nytt produkt, derimot, krever langsiktig fokusert utviklingsarbeid. Nærmere bestemt en prosess der du konkretiserer ideen, utvikler prototyper, tester ut disse, analyserer data om bruken og skaffer finansiering samt markedsforståelse.

Jarle Hildrum
Jarle Hildrum (Foto: Bjorn Audunn Blondal)

Slikt utviklingsarbeid er ofte enklest om deltagerne snakker samme fagspråk, har høy gjensidig tillit og kan møtes hyppig.

Sintefs forskning på produktutvikling viser at nettopp ansattes eksisterende nettverk er sentralt for videreutvikling av ideer. Å kunne jobbe med ideen over tid i et etablert team, med tilgang på de rette menneskene, er avgjørende for å få resultater på lang sikt.

Men ingenting av dette hjelper hvis vi ikke skaper nye ideer.

Når kommunikasjonen på tvers av faggrupper gradvis synker, svekkes dessverre også mulighetene til å skape helt nye ideer. Forskning viser nemlig at hvis bedriften ønsker flere originale ideer, bør den koble sammen ansatte fra ulike fagdisipliner, kulturer, erfaringsbakgrunner, verdenssyn, kjønn og aldersgrupper.

Nils Brede Moe
Nils Brede Moe (Foto: Thor Nielsen)

Disse medarbeiderne må ha anledning til å møtes jevnlig og gjerne tilfeldig. En mangfoldig gruppe har bedre forutsetninger for å lage helt nye koblinger og originale ideer, enn en gruppe med like erfaringer og likt verdenssyn.

Men den økende bruken av hjemmekontor har gjort alt dette vanskeligere. Det var enklere å skape nye ideer i fellesskap før, da ansatte var på kontoret samtidig. Da kunne folk med forskjellig bakgrunn møtes tilfeldig i gangene eller til lunsj. Den gangen var det også lettere å lage faste fysiske møteplasser på tvers av faggrupper.

Heldigvis kan bedriften din løse disse vanskelighetene. Nærmere bestemt ved å:

  • Gå fra kalenderstyrt til oppgavebasert kontor-tilstedeværelse. I perioder der det jobbes mye med nyskapning, må en større del av selskapet være sammen på kontoret samtidig.
  • Etablere faste arenaer som legger til rette for innovasjon og nettverksbygging «på tvers». Eksempler fra Telenor og Sintef er hackathons (seanse der utviklere jobber sammen innenfor en fastsatt tidsramme), «pitch night» med mulige investorer, felles demo av nye løsninger, fagdager og interne konferanser.
  • Innføre hospitering. Innovasjon skjer gjennom allerede etablerte nettverk på tvers av organisasjonen. Slike nettverk bygges effektivt når bedrifter lager hospiteringsordninger.
  • Sørge for at de som ikke er på kontoret hver dag, må sette av tid til sosialisering og prat de dagene de er fysisk til stede.
  • Ha sosiale tiltak rett etter jobb.

Ved få følge disse rådene kan bedriften din få det beste fra både hjemmekontorets og «kontor-kontorets» verdener. Kunsten er å slutte å telle hvor mange dager den enkelte er hjemme per uke, og i stedet gi dem oppgaver alt etter hvor de befinner seg.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.