De fleste ledere kvier seg for å formidle dårlige nyheter. Det kan derfor være fristende å levere ubehagelige beskjeder på et tidspunkt som gjør at de får minst mulig oppmerksomhet. Gjerne på en fredag, helst mot slutten av arbeidsdagen.

Bård Norheim
Bård Norheim

Et talende eksempel på en slik kommunikasjonsstrategi så vi da den norske energigiganten Equinor i oktober 2020 kunngjorde sitt tap på virksomheten i USA, den nette sum av 200 milliarder kroner. Meldingen ble lagt frem samtidig med kunngjøringen av Nobels fredspris, fredag 9. oktober. Tilfeldig? Neppe.

Joar Haga
Joar Haga

Men er det et eksempel til etterfølgelse? Hvordan skal en leder egentlig gå frem når hun bringe dårlige nyheter, som meldinger om oppsigelser, nedbemanninger eller kutt?

Er det bare å dra «fredagstrikset»?

Saken er nok mer komplisert enn som så.

Nøkkelen for lederen som vil lære seg kunsten å formidle dårlige nyheter er å gi saklig grunn for hvorfor akkurat de påførte omkostningene er nødvendige.

Hvordan gjør man så det?

  • For det første handler det om å gi en overbevisende beskrivelse av den aktuelle situasjonen.
  • For det andre handler det om å formidle hva som motiverer de konkrete kuttene. Det kan for eksempel handle om å vise til bedriftens eller organisasjonens tradisjon eller kjerneverdier.
  • For det tredje dreier det seg om å peke hva det er ved den nåværende situasjonen som gjør at akkurat den annonserte endringen er nødvendig.

Man kan si at den som kunngjør prosjektkutt og oppsigelser påfører sitt publikum lidelse. Lederen blir på sett og vis en bøddel, i den forstand at budskapet som formidles skaper lidelse. Det handler om at lederen har makt til å realisere de omkostningene som annonseres. Når dårlige nyheter formidles av den som har makt til å utføre dem, blir lederens tale derfor en bøddeltale.

I sin berømte bok Fyrsten (1513) ga Machiavelli råd til ledere som skal styre og beholde styringen over en by. Machiavelli oppfordret lederen til å vurdere nøye hvilke omkostninger som er nødvendige og så utføre dem i ett slag. Dette rådet er også verdt å merke seg for ledere som skal holde en bøddeltale i dag. Machiavelli understreket nemlig at lederen ikke må bli sett på som den som alltid står med slaktekniven i hånden. Da vil det være vanskelig for lederen å stole på sine underordnede, og de vil heller ikke føle seg trygge på grunn av hans stadige voldsbruk.

Adressaten for Machiavellis budskap var ledere som ønsket å beholde makten de hadde, også i krevende tider. En leder som skal formidle dårlige nyheter står overfor en tilsvarende utfordring. Det er nemlig ikke den eller de som blir oppsagt som er bøddeltalens viktigste målgruppe. De forsvinner jo uansett. Det er de gjenværende i bedriften som skal overbevises om at firmaet er en attraktiv arbeidsplass.

Ledere bør snarere se oppsigelse som en mulighet for rekruttering. Selv om bøddeltalen handler om å støte noe fra deg, så vil den som formidler dårlige nyheter likevel at organisasjonen vedkommende leder skal beholde en eller annen form for tiltrekningskraft.

En viktig del av det å være leder handler selvsagt om å gi liv til nye ideer og prosjekt. Samtidig, hvis du skal bli tatt på alvor som leder, må du også lede gjennom å avslutte, avvise og avgrense. En leder som prøver å unnslippe dette ansvaret, kan sette hele organisasjonen eller bedriftens eksistens i fare.

Kallet til noen ganger å opptre som bøddel er det knapt mulig å unnslippe for en leder. Det er selvsagt ubehagelig og ganske ensomt, men ledelse innebærer nå en gang lidelse.

Hva skal så til for å holde en effektiv bøddeltale?

Det avgjørende for den som skal formidle dårlige nyheter er å merke seg hvem en taler til. Målgruppen er ikke først og fremst den eller de som blir rammet direkte, for eksempel av en oppsigelse, men de som blir igjen. De trenger nemlig en grunn for å bli værende.

Både på fredag – og på mandag.

Kronikken bygger på materiale fra forfatternes bok om ledelse og retorikk, «Kunsten å tale til nordmenn» (Cappelen Damm Akademisk, 2021)

Lederen blir på sett og vis en bøddel

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.