Den 25. april holdt Amy Edmondson, professor ved Harvard Business School, et «Eksklusivt dagskurs om psykologisk trygghet» på hotell Scandic Fornebu, med stort fremmøte, ifølge arrangørene. Hun er nesten daglig på Linkedin med det glade budskapet.
Tanken er enkel og besnærende: I et arbeidsmiljø som utvikler psykologisk trygghet, vil ikke folk lenger være så redde for å si hva de mener. Dette fremstår som en «best way to manage». Mer trygghetskultur gir mer læring, innovasjon og verdiskaping. Alle oppfordres til å følge den nye innsikten – som ikke er så ny.
I psykologien var det den senere så kjente organisasjonspsykologen Edgar Schein som først anvendte begrepet psykologisk trygghet («psychological safety»). Som ung psykolog hadde han takket ja til et oppdrag i Korea. Der skulle han intervjue frigitte amerikanske krigsfanger som var blitt hjernevasket av kineserne.
Schein satte seg fore å finne ut hvilke psykologiske metoder kineserne benyttet. Så han spurte fangene om hva de var blitt utsatt for. Jo, de hadde følt sult og savn, men blitt behandlet vennlig. Kineserne hadde mottatt hver og en av dem med utstrakte armer – «Gratulerer, du er blitt befridd».
I sin første og senere så berømte bok forteller Schein om de ni ulike hjernevaskteknikker han fant. Én av dem var å skape «psychological safety».
De kinesiske fangevokternes strategi – i motsetning til de adskillig slemmere nordkoreanernes – var å behandle sine amerikanske krigsfanger pent. Opplevelsen av skrekk og gru ble selvsagt en uunngåelig del av repertoaret, men fangene fikk det gradvis bedre.
Etter hvert føltes det nesten som om de var sluppet «fri» – de fikk endog gå alene «på byen», både dag og natt. Få rømte.
Fangene hadde ifølge Schein to typer «angst» kineserne kunne bruke for å endre tankene deres: overlevelsesangsten og læringsangsten.
Fangenes overlevelsesangst – «jeg vil ikke overleve frem til krigen slutter hvis jeg ikke makter å endre meg» – måtte bli sterkere enn deres «læringsangst» – «jeg skremmes av det som kreves av meg, det er vondt å endre seg slik».
For at endring skulle skje, måtte kineserne enten øke fangenes overlevelsesangst eller redusere deres læringsangst. Kineserne satset på det som utvilsomt ga størst effekt – de senket læringsangsten. Det gjorde de ved å bygge opp et miljø av psykologisk trygghet rundt fangene.
Ett av virkemidlene var at de fikk bo sammen med amerikanske medfanger det var lett å føle seg trygg på. Deres hyggelige romkamerater var allerede blitt hjernevasket. Likevel ble de rollemodeller.
Den naturlige motstanden mot å åpne seg for disse medfangenes fremmede ideer smuldret gradvis bort under den nære omgangen med dem.
Vi kjenner denne psykologiske mekanismen fra vår nære fortid. Det skjedde under et gisseldrama i Stockholm. To ranerne hadde forskanset seg med våpen i hånd i bankens kjellerlokale med noen bankfunksjonærer de hadde tatt som gisler. I løpet av det seks døgn lange dramaet lærte gislene å sette pris på sine kidnappere. De tok til seg deres synspunkter.
Gislenes overlevelsesangst var blitt sterkere enn deres læringsangst. De ble mer redde for hva som ville skje dersom politiet prøvde å befri dem, enn for hva gisseltagerne ville foreta seg.
Gisseltagerne pratet hyggelig med sine gisler. Spilte bondesjakk med dem, spiste med dem, sov med dem. Gislene begynte å stolte på dem, rett og slett å like dem. Ja, ett av gislene sa hun gjerne kunne ha reist hvor som helst i verden med sin kidnapper.
I løpet av døgnene i kjellerlokalet var det utviklet en tilstand av psykologisk trygghet. Denne hjernevasken ble i ettertid kjent som «stockholmsyndromet».
Det er godt kjent i psykologien at en tilstand av psykologisk trygghet kan oppstå mellom fanger og deres opprinnelige fiende. Fangene åpner seg for fiendens menneskelige ansikt og tar etter hvert til seg deres synspunkter. De utvikler sympati for sine onde makthavere og begynner å tale deres sak. Slik vaskes hjernen til konformitet. Det oppstår en falsk følelse av psykologisk trygghet.
Tanken om psykologisk trygghet er besnærende. Den passer for alle. Mennesket har et naturlig og stabilt behov for trygghet og sikkerhet i både nære og fjerne forhold, ikke angst og beven.
Psykologisk trygghet er en av mange faktorer som er nødvendig for å fremme læring og skape et vellykket resultat. I bedriftshverdagen, så vel som i fangeleiren, er tanken om psykologisk trygghet gull verdt.
Innlegget er et noe redigert utdrag fra Paul Moxnes: Organisasjonspsykologi: Essays for ledere. Cappelen Damm, 2022.
Slik vaskes hjernen til konformitet.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.