Det er fortsatt langt mellom kvinnene i toppen av norsk næringsliv. Blant de 200 største selskapene er kun 14 prosent av topplederne og 25 prosent i toppledergruppene kvinner. Hvorfor er det sånn?

CORE næringslivsstudie stikker hull på tre vanlige forklaringer på hvorfor flere menn enn kvinner når toppen, og gir nye svar.

  • En første forklaring på mannsdominansen er at menn angivelig er mer ambisiøse. Vår studie viser at det ikke er tilfelle. Både kvinner og menn er opptatt av å få utnyttet sin kompetanse, samt å ha god balanse mellom jobb og familie/fritid. Karriereutvikling og lønn er like viktig for kvinner som for menn.
  • En annen typisk forklaring er at menn i større grad enn kvinner søker forfremmelser og forhandler om lønn. Det hevdes at hvis bare kvinner «lean in», så vil kjønnsforskjellene fordufte. Våre tall viser at det ikke er så mye å hente her: Kvinner har like ofte som menn forhandlet om lønn og søkt forfremmelse. De tar ordet og opplever å få anerkjennelse i samme grad som menn.
  • En tredje vanlig forklaring er at kjønnsubalansen skyldes ubevisste fordommer. Studier fra mindre likestilte arbeidsmarkeder enn det norske, viser at kvinner vurderes som mindre egnet enn menn, selv med lik bakgrunn, erfaring og arbeidsinnsats. Ved hjelp av et randomisert eksperiment testet vi om ledere og medarbeidere vurderte kvinnelige kandidater som mindre egnet til en lederstilling enn mannlige kandidater. Eksperimentet viste ingen tegn til at menn direkte favoriseres eller at kvinner må prestere bedre eller ha mer erfaring for å bli bedømt som like gode som menn.

Når hverken ambisjoner, «lean in», eller fordommer kan forklare mannsdominansen, hva er det da som hindrer kvinner fra å nå toppen i næringslivet?

Bedriftene i studien vår har satt likestilling på dagsordenen og lykkes med mye. Men også i selskap som er opptatt av likestilling, er det menn som oftest har stillinger med resultatansvar på høyt nivå.

Våre funn viser at lange arbeidsdager og krav om tilgjengelighet for ledere indirekte favoriserer menn uten hovedansvar hjemme.

Studien viser et mønster der høyere stillingsnivå og resultatansvar betyr lengre arbeidstid, samt høyere opplevde krav til tilgjengelighet og håndtering av høyt arbeidspress. Når man jobber med stramme frister der man opplever å være personlig ansvarlig, øker presset og arbeidstiden.

Men det er ikke tilfeldig hvem som kan være tilgjengelig når som helst, hvor som helst. På tross av et sterkt ideal om å dele ansvaret for jobb og hjem likt, finner vi at mødre og fedre har svært ulik situasjon på hjemmebane.

Les også: Dumme menn og reklametroll til kjerringer dnPlus
Vis alle stillinger

Blant fedre i næringslivet har partneren ofte en jobb med både kortere arbeidsdager og mindre ansvar og status enn de selv har. Blant mødre, derimot, har partneren ofte en jobb med både lengre arbeidsdager og mer ansvar og status. Fedre har også oftere en partner som tar mer av omsorgsansvaret (syke barn, lekser, logistikk, husarbeid etc.).

Kvinner og menn har altså like ambisjoner og idealer, men ikke de samme betingelsene for å nå toppen.

Våre resultater viser at det er behov for å tenke nytt om likestilling i norsk næringsliv.

For lang arbeidstid ser ikke ut til å være et ideal, hverken blant kvinner eller menn. De som jobber mye, opplever at de jobber for mye. Samtidig opplever de at det er nødvendig å være tilgjengelig og «på» for å lykkes i en karriere preget av økende nasjonal og internasjonal konkurranse.

Les også: Rike menn er problemet – eller? dnPlus

Kvinner og menn med små barn kan dermed oppleve å stå overfor et dilemma. Familielivet går ikke opp om begge jobber for mye, men jobber den ene mindre, kan karrieremulighetene forsvinne. Selv om både mødre og fedre kan oppleve en slik skvis, viser vår studie at menn typisk har enklere betingelser for å jobbe mye, også i barnefasen.

Bedrifter som ønsker å beholde de beste av begge kjønn, og ikke bare de mest tilgjengelige, bør vurdere muligheten for alternative karriereløp, hvor 30-40-årene ikke er «make or break». Sammen med nye mødre og fedre bør de også planlegge hvordan jobb og omsorg kan kombineres i barnefasen.

Les også: Innlegg: Fru eller frøken?

Vår studie viser at de som deler likt på ansvaret hjemme er mest fornøyd med egen situasjon. I tillegg bør bedrifter vurdere hvorvidt individuelt ansvar og individuell belønning unødig premierer medarbeidere med mindre ansvar hjemme.

Vår undersøkelse gir grunn til å tro at balanse i karriereløpet og mellom partnere hjemme kan gi bedre kjønnsbalanse i toppen av næringslivet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Kvinner og menn har like ambisjoner og idealer, men ikke de samme betingelsene for å nå toppen.