Forskjellene mellom de danske, norske og svenske fagforeningene i SAS er enorme.
For mens danskene har boikottet informasjonsmøter med SAS-ledelsen og signalisert at de ikke kommer til å skrive under på spareplanen, har nordmennene vist stor forhandlingsvilje. Danskene har foreløpig sagt nei til kriseplanen, noe som kan bety slutten for SAS - som er avhengig av at alle fagforeningene slutter seg til den.
Les også: Danske SAS-flygere sier nei til spareplanen
Førsteamanuensis Tor Grenness ved BI mener forskjellene mellom de danske, svenske og norske fagforeningene er svært interessante.
- Man har tre land som tross alt er litt forskjellige, og så føler man i tillegg at maktbasene er ujevnt fordelt: Sverige har tradisjonelt stått frem som den sterke parten i SAS. Danmark har hatt Kastrup som er et sentralt knutepunkt for hele SAS-systemet. Mens Norge har tjent pengene. Det gir grobunn for konflikt, sier han til DN.no.
Han peker på at enda flere av ledelsesfunksjonene i SAS nå skal flyttes til Sverige, slik at storebror/lillebror-komplekset blir forsterket.
- Danskene er nok veldig frustrert over det de oppfatter som svensk arroganse, sier han.
Større muligheter i Norge
Tredelingen innebærer at hvert land har sin kultur som har blitt spisset inn i organisasjonskulturen.
- Når det blir problemer, sånn som nå, kan selv forskjeller som synes små i utgangspunktet vokse og bli mye skarpere i kantene. At Norge nå denne gangen synes å være mer medgjørlige, skyldes nok at vi i Norge gjør det bra i dette systemet og vi bor i et land der alt går bra, med lav arbeidsledighet. Om ting skulle gå galt med SAS har de ansatte større muligheter enn sine kolleger i Danmark, sier Grenness.
Grenness sier at det alltid har vært slik at danskene har stått mest på barrikadene når det har vært konflikter i SAS.
Les mer her: Nå braker det løs i SAS - igjen og SAS: - Vi er under hardt press
- Hver gang det har vært problemer i SAS er det de danske fagforeningene som har vært mest militante, og som har vært tøffest. Det er ikke mye som egentlig tilsier at det skal være store forskjeller på dansk, svensk og norsk basiskultur. Tradisjonelt er man ganske konfliktsky i disse landene, men her har man altså et tilfelle der danskene utmerker seg som de mest konfliktsøkende, sier han.
- Danskene er mye røffere
Han får støtte av Elisabeth Goffeng, leder i Norsk kabinforening.
- Danskene har en mye røffere måte å snakke på, det kan se ut som et mye tøffere forhandlingsklima, men jeg er ganske sikker på at vi skal finne en løsning i fellesskap, sa hun til TV2 igår.
BIs Grenness mener at Telia/Telenor-skandalen er et godt eksempel på hvor store forskjeller det kan være mellom naboland.
- Den daværende svenske statsministeren Gøran Persson ble intervjuet helt på tampen da man skjønte at dette ikke gikk, og da sa han at det finnes knapt to land i verden med mindre kulturforskjeller enn Norge og Sverige. Men etterpå viser forskning at en av grunnene til at det ikke gikk var at det var kulturforskjeller i form av lillebror/storebror-syndromet. Og delvis også organisasjonskulturforskjeller mellom Telia og Telenor, sier førsteamanuensisen, og legger til:
- Det ble fremholdt fra de norske forhandlerne i Telenor/Telia, at de opplevde å bli møtt med en stor arroganse fra svenskene. Så jeg lurer på om det ligger mye der i SAS-konflikten i dag.
Les også:
<b>- En skandale om SAS går konkurs</b>
Staten kan tape mer på SAS enn noensinne
<b>Her er detaljene i SAS´ kriseplan</b>
- Ingen aktør som vil kjøpe SAS
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.