Onsdag ble det klart at Eldar Sætre likevel sier ja til å overta toppjobben i oljeselskapet Statoil på permanent basis.
I en pressemelding opplyser selskapet at han får en fastlønn på 7,7 millioner kroner, hvorav 5,7 millioner er pensjonsgivende inntekt.
I tillegg vil Sætre delta i Statoils programmer for bonus og langtidsintensiver.
Hodejeger Per Inge Hjertaker i Headvisor tror det norske lønnsnivået kan ha hindret flere eksterne kandidater i å vurdere jobben som toppsjef i det norske oljeselskapet.
- De særnorske forholdene, blant annet på lønn, begrenser tilfanget av eksterne kandidater, sier han.
- Da tenker jeg på at vi i internasjonal finanspresse stadig vekk ser at internasjonale ledere har lønninger som er helt unorske, legger Hjertaker til.
Ikke for alle
Flere potensielle kandidater har vært oppe til vurdering til topplederstillingen i det statseide selskapet. Deriblant utenlandske ledere fra andre internasjonale selskaper.
Professor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger, som i mange år var sjeføkonom i Statoil, understreker samtidig at toppjobben i oljegiganten ikke er for alle.
- Det er en veldig spesiell lederstilling og kandidater vokser ikke på trær. Du skal ha en rekke kvalifikasjoner. I tillegg er konsesjonen krevende, med veldig stor oppmerksomhet rundt egen person. Det er det ikke alle som finner det veldig attraktivt, mener han.
- Ikke mulig
Styreleder Andrew Gould i det britiske olje- og gasselskapet BG Group måtte grave dypt i lommeboken da han skulle friste Helge Lund til Storbritannia etter ti år som sjef for den statlige norske oljegiganten.
Lund får en grunnlønn på 15,7 millioner kroner, en bonusavtale på over 30 millioner kroner, kompensasjon for bortfall av Statoil-bonusaksjer på nær det samme og en aksjepakke på over 125 millioner kroner.
- Det ville ikke være mulig med den type lønninger i Statoil med staten som storeier, sier hodejegeren.
Nær pensjonsalder
Topplederjakten er over for denne gang, men ettersom den nye Statoil-toppen beholder sin eksisterende pensjonsavtale med rett til å fratre ved fylte 62 år, spekuleres det i om oljeselskapet må innta jaktmarkedene på nytt om bare tre år.
Dette avviser imidlertid både styreleder Svein Rennemo. Sætre selv sier også at han har takket ja til stillingen med et langsiktig perspektiv på jobben.
- Han sitter så lenge han og styret mener han er den beste til å lede. Det er uten tidsfrist. Slik er det og slik vil det være, forsikret Rennemo under en pressekonferanse onsdag.
To muligheter
Hva som er årsaken til at Sætre nå har ombestemt seg, mener Hjertaker er vanskelig å spekulere i. Han peker på to muligheter:
- Det kan rett og slett hende at de ikke har funnet gode nok eksterne kandidater som ønsket å flytte til Norge, eller det kan ha vært et lønnsmessig spørsmål.
Hjertaker tror dermed Statoil-styrets avgjørelse bygger på en kombinasjon av et sikkert og trygt valg, og at tilfanget ikke har vært overveldende.
- I og med at han til og med har sagt at han ikke ønsket denne stillingen permanent og så havner i stillingen, da må styret ha overbevist ham. Pluss at han kanskje har overbevist i den perioden han har vært konstituert.
Det mener hodejegeren ikke nødvendigvis er negativt.
- Tvert i mot. Her vet styret hva de får.
LES OGSÅ: Vil hente også etterfølgeren internt
- Jeg synes at vi har fått den aller beste kandidaten til å ta jobben (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.