Eline Rolstad Thune flyr høyt i luften foran bygården i Bygdøy Allé der leiligheten hennes ligger. Hun får riktignok flyhjelp av far Lars Thune, som sammen med konen også allerede har hjulpet datteren inn i boligmarkedet.
- Tanken er at hun kan bo i boligen selv hvis hun vil. Hvis ikke hun vil bo der, kan vi jo bo der selv eller selge den, sier Thune.
(Les ekspertrådene nedenfor)
- Unge mer delaktige
Ikke alle begynner like tidlig som Eline, men før studiestart er det mange unge som får hjelp av foreldrene til å kjøpe bekrefter eiendomsmeglerbransjen.
- Sommeren og høsten er høysesong for slike kunder. Det vi først og fremst ser som en trend er kjøp av små leiligheter, helst eierleiligheter, i sentrumsnære strøk, eller nært studiesteder, sier leder Christian V. Dreyer i Norges eiendomsmeglerforbund.
Det kundene først og fremst er ute etter er ett- eller to-roms leiligheter. Enkelte foreldre kjøper også tre-roms, der en leier ut et rom, ifølge Dreyer.
Styreleder Terje Buraas i Eiendomsmeglerforetakenes Forening la idag frem tall som viste at boligmarkedet utviklet seg som normalt også i juli.
Les også:
- Sitter på en boligprisbombe
Nå faller boligprisene
Han merker seg at unge voksne er mer delaktige i kjøpsprosessen enn tidligere år.
- I flere år har foreldrene i større og større grad gått inn og medvirket til barnas boligkjøp. Tidligere gjerne ved at foreldrene har kjøpt og latt barna bruke boligen. Nå ser vi i større grad at barna kjøper, samtidig som foreldrene med sikkerhet i egen bolig eller med hjelp til egenkapital, sier Buraas.
Han peker på at unge er avhengige av hjelp ettersom de ikke klarer å spare opp penger like raskt som boligprisene stiger.
- En god investering
Lars Thune, som jobber som snekker i firmaet Snekker Lars, forteller at de kjøpte boligen som datteren skal få overta for 7-8 år siden.
- Vi kjøpte den med tanke på pensjonssp#229 eller til barnebolig, sier Thune.
Det var filletanten som spurte om de ville kjøpe den 70 kvadratmeter store leiligheten til godt under markedspris.
- Det var mye penger for oss den gangen, men det føltes som en god investering, sier Thune, som ikke ønsker å konkretisere beløpet.
Dermed fikk filletanten solgt boligen til noen hun var trygg på, samtidig som hun kan bo der selv så lenge hun ønsker, mot å kun betale litt mer enn fellesutgiftene.
- Det er jo binding av penger i lang tid. Vi vet jo ikke om det er snakk om ett eller 20 år.
- Er det en viss fare for å bli bortskjemt når du bare får en leilighet på Oslo Vest?
- Hehe. Helt klart. Neste spørsmål? Neida, men den prisen får vi heller betale, sier Thune, som sier de ennå ikke har tatt stilling til hvordan verdiene skal overføres til datteren.
Slik gjør du det
- Det er flere måter å gjøre dette på, sier skatteekspert Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen.
Her er hennes ekspertråd:
Fordeler:
* Boligen kan selges skattefritt
*Barnet får lav formue, 25 prosent av beregnet markedsverdi (nye regler fra 2010). Pass på barnets formue på grunn av Statens lånekasse.
Ulempe:
Hvis foreldrene låner ut penger må de føre opp fordringen, og får altså ikke redusert formuen.
- Skattemessig er det vanligvis mest gunstig at ungdommen selv eier leiligheten. Den første boligen blir vanligvis solgt etter noen år. Bare egen bolig kan selges skattefritt. Sagt på en annen måte: For at gevinsten skal bli skattefri må eier selv ha bodd i boligen. Selv om dagens boligpriser skulle gå ned er det mest sannsynlig at prisene vil gå opp igjen – i hvert fall i nominelle priser. Et alternativ er å eie boligen sammen. Da vil barnets andel av gevinsten være skattefri, såfremt hun eller han har bodd der, mens foreldrenes del av gevinsten blir skattepliktig. Er man skeptisk til at barna skal sitte som eiere alene er det mulig å tinglyse begrensninger, for eksempel forkjøpsrett ved salg, sier Nilsen.
Hvordan gjennomføre:
Hver av barna kan avgiftsfritt få 470.000 kroner i gave fra hver av foreldrene. (Dette er det ordinære fribeløpet, som dermed er brukt opp. Senere arv og gave blir arveavgiftspliktig.). I tillegg kan foreldrene gi et rentefritt lån, som ettergis år for innenfor det årlige fribeløpet for gaver, ½ G.
Her et et eksempel på kombinasjon av gave og lån:
Ola er 23 år og student og kjøper sin første bolig til 1,5 millioner kroner. Han får 470.000 kroner i gave fra hver av foreldrene, til sammen 940.000 kroner. Resten, 560.000 kroner, låner han privat: 400.000 kroner av foreldrene, og 160.000 kroner av bestemor.
- Sett opp låneavtaler! oppfordrer Nilsen.
- Lånet kan ettergis år for år. Å ettergi gjeld er i utgangspunktet en arveavgiftspliktig gave. Men man kan velge å bruke det årlige fribeløpet ved gaver til å ettergi lånet. Fribeløpet er i 2010 på 36.440 kroner. Bestemor kan ettergi med 36.440 kroner per år, foreldrene med til sammen 72.881 kroner per år. Altså; ett fribeløp per person, sier Nilsen.
Ettergivelsen gjennomføres ved en påtegning på låneavtalen, og ved at fordringen i selvangivelsen reduseres. Samtidig reduserer Ola lånebeløpene i sin selvangivelse.
Hvis lånet fra foreldrene opprinnelig var på 400.000 kroner, reduseres reduseres til 327.119 kroner.
- Legg merke til at hvis det er avtalt rentefrihet, vil rentefriheten i seg selv være en gave. Denne gaven vil ”spise” av fribeløpene. For å beregne verdien av rentefriheten tar man utgangspunkt i normrenten, sier Nilsen, som viser dette med følgende eksempel:.
Barnet har lånt 400.000 kroner av foreldrene. Normrenten er på 2,50 prosent, slik at rentebeløpet barnet slipper å betale er 10.000 kroner. Etter fradrag for skatteffekten (28 prosent, fordi barnet ville hatt rentefradrag) er årlig verdi av rentefriheten 7.200 kroner.
- Dermed kan foreldrene innenfor fribeløpene bare ettergi 65.681 kroner av selve hovedstolen (gjelden), sier Nilsen.
Fordeler:
Foreldrene får redusert formue, 40 prosent av beregnet markedsverdi (nye regler fra 2010).
Foreldrene har kontroll. Dessuten, hvis det er flere barn kan barna bo der etter tur, for eksempel i forbindelse med studier eller som mellomstasjon etter samlivsbrudd.
Også aktuelt hvis man kjøper en leilighet som i løpet av en del år både skal brukes til utleie, bolig for barn og kanskje pensjonistbolig for foreldrene.
Barnet kan motta skattefri leie fra kamerater som bor der.
Ulemper:
Boligen kan ikke selges skattefritt, med mindre foreldrene selv flytter inn minst ett år før salg.
Hvordan gjennomføre:
Foreldre kjøper bolig. Barnet bor gratis. Kjøper man en 3-roms, kan barnet leie ut ett rom, og motta skattefri leieinntekt.
- Fin studiefinansiering, for eksempel, sier Nilsen.
- Still opp som realkausjonist
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i Nordea peker på at foreldre kan stille som realkausjonister.
- Da stiller du din egen eiendom som tilleggssikkerhet. Dette veier opp for manglende egenkapital. Men husk at for å ta opp et lån er man nødt til å ha betjeningsevne, altså en inntekt, sier Sandmæl.
For studenter kan dette være et problem da de ofte lever på stipend/studielån og deltidsjobbing, og dermed har for lav inntekt til å betjene et lån.
- Stiller du opp som realkausjonist bør du vurdere å tegne en livsforsikring på barnet for det beløpet du kausjonerer for, råder Sandmæl.
Faller barnet bort, er det nemlig du som er ansvarlig for å tilbakebetale det beløpet du har kausjonert for.
- Ved å tegne en livsforsikring vil du få utbetalt forsikringssummen dersom barnet/barnebarnet faller bort og du kan nedbetale beløpet du har kausjonert for, sier Sandmæl.
Les også:
La boligen tjene penger mens du er borte
- Vurdér fastrente nå!
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.