Til minne om tidligere redaktør Kåre Valebrokk presenterer vi noen av hans klassiske lørdagskommentarer. Dette er en av dem.
8. mai 1999: Jeg kjenner en person som misbrukte en venns navn for å få bord på Theatercaféen. Det var like før jul, et tidspunkt som kan gjøre den slags maskepi nødvendig. Han ble omgående kastet på dør. Det han ikke visste, var at vennen var nektet adgang for tre måneder etter en kraftig sjalabais to dager før.
Jeg ble minnet på denne gamle historien etter at jeg i en halvtimes tid hadde strevet med en lørdagskommentar om Kjell Inge Røkkes og Tore Lindholdts verbale gjørmebryting på Aker RGIs generalforsamling. Jeg ble minnet på den ved at dagens post ble lagt på mitt rotete skrivebord. Det hender fortsatt at posten kommer. Mer sjeldent er det at den gjør meg i så godt humør at jeg skifter emne midt i en kommentar. Men denne gang skjedde det. For postbunken inneholdt et brev fra en herre ved navn Knut Riksen jr. Hans budskap var klart som glass. Dagens Næringsliv hadde misbrukt hans navn og dermed brutt straffelovens § 247.
Knut Riksen jr. har lenge irritert seg over Dagens Næringsliv. Men tirsdag 4. mai var begeret fullt. For øverst på side 9 bragte min avis nyheten om at Rikshospitalet blir ytterligere 300 millioner dyrere under følgende prangende tittel: Riksen sprekker igjen. Da sprakk det for Riksen jr.
Jeg sitter altså her og leser brevet fra Knut Riksen jr., en mann som åpenbart kommer fra et hjem med både møbler og gardiner. Familienavnet Riksen har røtter fra Helgeland i Nordland, tilbake til 1600-tallet, får jeg vite. Det er således langt eldre enn nevnte sykehus, skriver Riksen jr. Og han fortsetter: Selv om vi utgjør en forholdsvis liten slekt med dette etternavnet, har flere av oss ulike posisjoner i næringslivet og samfunnet forøvrig. Det er derfor ofte svært belastende når vi opplever at vårt navn blir misbrukt på denne måten.
Knut Riksen jr. mener åpenbart alvor. For etter å bedt meg om å forhindre fremtidig navnemisbruk, avslutter han brevet som følger: Skulle det likevel skje, vil vi vurdere å gå til ytterligere skritt.
En rekke hederlige menn har tatt ytterligere skritt før Knut Riksen jr. eventuelt tar dem. En av dem var Alexis von Munthe af Morgenstierne, som i 1980 ville ha forfatter, journalist og reggae-elsker Mari Toft dømt for å ha brukt Syphilia Morgenstierne som psevdonym. For Alexis von Munthe af Morgenstierne hadde det sprukket da han var blitt spurt om noen i slekten også hadde Gonnorea. Ikke tro dette er en spøk, kjære leser. Jeg spøker aldri. Saken gikk i Oslo byrett og Mari Syphilia Toft Morgenstierne ble blankt frifunnet 26. september 1980.
Av andre minneverdige forsøk husker jeg fra min VG-tid børsdirektør Erik Jarves forsøk på å stoppe avisens bruk av ordet børs. Fredagsbørsen, fotballbørsen, spillebørsen og alt den slags. Ifølge Jarve hadde Oslo Børs ifølge norsk lov enerett på bruken av ordet børs. Det hadde han sikkert rett i. Ikke desto mindre besvarte jeg Jarves brev og lovet ham høytidelig å slutte med den slags misbruk så snart han hadde vunnet en sak mot Johan Falkbergets arvinger om retten til navnet Bør Børson. Jeg hørte ikke mer fra Jarve i den saken, sannsynligvis fordi han på den tid hadde min nåværende politiske redaktør, Stein B. Hauglid, som informasjonsrådgiver.
Og jeg husker mer. Navn er som sagt ikke noe man spøker med, særlig ikke i gamle Morgenbladet, hvor jeg også har arbeidet. I en eldgammel utgave av avisen kom jeg over en diskusjon mellom to fremstående menn, to apotekere, såvidt jeg husker. Den ene het Ditten og bodde i Drammen. Den andre het Friis og holdt til i Oslo. Ingen av dem var av det fintfølende slaget og de som mener avisene er blitt simplere med årene, bør merke seg tonen i diskusjonen.
Friis var åpenbart kraftig oppøst over Ditten og avsluttet sitt innlegg med å påpeke at Ditten bare manglet en liten «r» i sitt navn for at det skulle dekke alle hans mange foraktelige egenskaper. Men Ditten lot seg ikke dupere. Neste dag slo han tilbake i Morgenbladets spalter ved å hevde at han ikke hadde hjerte til å stjele en «r» fra Friis. Den lille bokstaven var tross alt det eneste Friis hadde som kunne kamuflere hans sanne karakter. Slik taler en gentleman.
Meget snart har jeg ikke plass til å huske mer. Men Albert Engström - Kolingens far - lar seg ikke unngå. I en av sine uforlignelige tegninger - jeg finner den dessverre ikke i farten - beskriver han en litt frynset herre - la meg kalle ham Olsson - som har rotet seg inn i et selskap hvor «alle» heter noe med røtter tilbake til 1600-tallet. Den første presenterte seg som Albert af Kostjärna, den andre som baron von et eller annet af Oxenstjärna. Og slik gikk det videre inntil det sprakk også for den gode Olsson.
Da det ble hans tur til å presentere seg, slo han til: Olsson, her, sa han. Göran Olsson af bare faen!
Som Knut Riksen jr. nå forlengst vil ha forstått, tar jeg hans brev dypt alvorlig. Jeg har instruert mine redaktører, mine desksjefer, mine redigerere og mine korrekturlesere om aldri mer å tillate seg å misbruke familienavnet Riksen. Det tilhører tross alt en forholdsvis liten slekt med røtter tilbake til 1600-tallet, hvorav flere har ulike posisjoner i næringslivet og samfunnet forøvrig.
Jeg håper bare at Riksen ikke sprekker igjen.
Ha en god helg.
Les flere av Kåres perler:
20. august 1988:
Forsvar for markedet
19. november 1988:
«Man bites dog»
22. mars 1993:
Spør heller Paul Wilson!
16. juli 1988:
Moms på solen!
22. april 1995:
Kast iranerne ut!
27. januar 1996:
Utvalgte torturister
17. desember 1988:
Leve oppkomlingene!
24. juli 1993:
Har du glemt, Rune?
4. juni 1988:
Et komma til besvær
25. juni 1988:
St. Hans med Karl Marx
27. august 1988:
Lørdagsandakt
Tilbake til hovedsaken (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.