- Hovedoverskriften er at det ikke blir så ille, dette kan gå bra og det finnes politisk handlingsrom til å dempe støtet, sier næringsminister Trond Giske.

Han har akkurat mottatt en rapport fra Statistisk Sentralbyrå, der forskerne Torbjørn Eika, Ådne Cappelen og Joakim Prestmo har forsket på hvordan det skal gå med Norge når oljen tar slutt.

Og konklusjonen er at det kommer til å gå ganske bra.

Alle må jobbe
Ihvertfall hvis man forutsetter en rekke ting, som at oljeprisen stiger med to prosent i året, konjunkturene er nøytrale og at alle vil arbeide.

- Og hvis alle jobber, går dette fint, sier Eika til DN.no.

Giske peker på at man i mange omganger har spådd industridød i Norge.

- Dette tegner ikke et dramtatisk bilde av det som skal skje. Men vi må forberede oss godt, hvis industrisysselsettingen skal fortsette. Og selv om makroøkonomien går bra finnes det enkeltbedrifter som rammes hardere enn andre, det krever en mkirohåndtering av omstillingssektorer, sier Giske.

Heftig tempo
SSB-forskerne har skrevet en 70 sider lang rapport (ekstern lenke). Til det fikk forskerne tildelt i underkant av 30 minutter til å presentere den for statsråden og oppmøtt presse.

I rasende fart presenterte Eika sine og kollegaenes analyser, før Giske fikk avrunde med et par kommentarer.

- Vi kunne brukt mange timer, vi, sier Eika.

 

Det går bra
Forskeren mener at det i den kommende tyveårsperioden vil bli en enda større vridning over i tjenesteytende sektor. Han peker på at vi allerede i dag i liten grad lever av oljen. Så lenge politikerne holder seg til handlingsregelen mener forskeren at oljepengebruken kan opprettholdes, selv etter at oljen og gassen tar slutt.

- Det er ikke slik at eksporten av olje og gass må erstattes med annen konkurranseutsatt virksomhet når det ikke er mer petroleum igjen, mener Eika.

- Våre beregninger kan oppsummeres med at "det går bra", legger han til.

Litt mer problematisk
Men selv om han ikke er så veldig bekymret for hvordan det kommer til å gå de neste 20 årene, gir tiåret deretter mer grunn til bekymring.

- Jeg rakk ikke å si det isted, men etter 2030 ser det litt mer problematisk ut. Da vokser oljefondet mye mindre, samtidig som at problemene knyttet til eldrebølgen øker. I det perspektivet øker utfordringene, sier Eika.

Han peker på at veksten i oljefondet som andel av veksten i BNP når et toppunkt i 2025. Etter dette tidspunktet vil veksten i oljefondet være mindre enn BNP-veksten.

Våre problemer er mindre
- Men mange land i verden har utfordringer knyttet til eldrebølgen, og våre problemer er mindre enn andres. Og så er det også litt begrenset hvor store bekymringer man må ha for ting som er mer enn 20 år frem i tid, sier Eika.

Det er litt uklart hva rapporten, som SSB fikk 600.000 kroner for å utarbeide, nå skal brukes til.

- Dette går inn i arbeidet vårt. Dette er nyttig og gir diskusjonene større substans - og ikke bare synsing, sier Giske.

Les også:

Her er NHH-studentenes «supergruppe»

- Vi kan tenke friere

- Håper vi ikke blir straffet for å ta ansvar (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.