- Det finnes ikke lenger frokost, middag og kvelds i USA

Tekst

Amerikanere har ikke tid til å lage mat, konstaterer forfatter Sophie Egan. Den kjappe, enkle og bærbare maten har røtter i den amerikanske arbeidsmoralen.

- Jeg var lei av å høre at USA ikke har en matkultur, sier Sophie Egan, programdirektør ved det anerkjente matakademiet The Culinary Institute, forfatter og matskribent i The New York Times.

Hun har skrevet boken «Devoured» - historien om amerikanske matvaner.

Fakta: Sophie Egan

- Programdirektør ved The Culinary Institute of America i San Francisco. Matskribent i The New York Times.
- Master i folkehelse fra UC Berkeley, og studerte historie og matte på Stanford.
- Nylig gitt ut sin første bok «Devoured: From Chicken Wings to Kale Smoothies - How What We Eat Defines Who We Are» (William Morrow/HarperCollins).

Dette er landet som har oppfunnet fastfood, drive-throu og ferdigmat, og frembragt Honey Smacks, Big Mac og Mac-n-Cheetos: makaroni-og-ost innkapslet i en fritert ostepop.

Egan forteller om en europeer som på 1800-tallet kom til smeltedigelen USA. Her var det én ting som gjaldt, ifølge den forskrekkede europeeren: «Stapp i deg, drikk og gå!».


Lunch is for wimps

At maten er kjapp, enkel og bærbar har røtter i den amerikanske arbeidsmoralen, mener Egan. 40 prosent av arbeidstagerne inntar lunsjen foran tastaturet. Bare 60 prosent av måltidene i amerikanske hjem er faktisk laget hjemme. 77 prosent av maten til en gjennomsnittsamerikaner er prosessert mat eller halvfabrikata. «Snacking» - å spise en granolabar, smoothie, proteinbar eller mer usunne alternativer - er svært utbredt.

- Det finnes ikke lenger frokost, middag og kvelds i USA.

- Vi har overgått oss selv i jobbing, og det gir ikke mye tid til matlaging. Av alle OECD-land bruker amerikanere minst tid daglig på å lage mat og minst tid på å spise den, forteller Egan.

- Matlaging er for eliten

Egan viser til undersøkelser som viser at folk definerer å putte frosne erter i en ferdigsuppe som «å lage mat». Mat fra bunnen er «noe man driver med i Italia og Frankrike».

Poor boy er New Orleans' signaturrett

Amerikanere mangler et fellesskap og en enighet om hva som er mat. «Alt» er lov, alt er mulig.

- I mange andre land videreføres kulinariske tradisjoner fra en generasjon til den neste. Men den amerikanske matkulturen er alltid i endring, hele tiden. Vi søker det nye. Matindustrien møter dette behovet ved å lansere tusener av nye produkter hvert år, sier Egan.


- Jeg håper forbrukerne en gang klarer å stå i mot stunts fra matindustrien og slutte å outsource matlagingen sin til andre. Jeg håper vi kan få mer kontroll over hva vi putter i munnen og begynne bli bevisst på forbrukermakten, det vi kaller «voting with your fork», sier Egan.

Kan ikke lage mat

Det sies at mange ikke aner at chicken nuggets faktisk kommer fra kyllingen. Kan en ikke annet enn å varme opp ferdigmat, kvalifiserer det til mat-analfabetisme, mener Egan. Tidligere generasjoners kunnskaper om matlaging er visket ut av arbeidspress og en overflod av billig ferdigmat. I stedet for å sette av tid til mat, lever mange på halvfabrikata.

- Jeg ønsker at skoler og arbeidsplasser setter mat-analfabetisme på agendaen. Det handler ikke om latskap. Mange lager ikke mat, fordi ikke de ikke vet hvordan.

D2: Drakk seg gjennom alle stater i USA

Meld deg på Smaks nyhetsbrev

Oppskrift på amerikanske pannekaker

Oppskrift på Cobb Salad(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Anbefalt fra DNtv:

Om kun kort tid kan regjeringen gjøre det enda vanskeligere for unge å komme inn i boligmarkedet. Og hva betyr de ultralave rentene for pensjonen din?

Vi vil høre fra deg! Hva synes du om Finansredaksjonen? Gi oss gjerne tilbakemelding her.

    Informasjonskapsler og personvern

    Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

    Les mer Ok, jeg skjønner