Har du spist mye mopaneorm med pesto de seneste 20 årene?

Tekst
Vaffel. Potetvaffel toppet med crème fraîche og sirisser. Foto: Camilla Jenssen

Vaffel. Potetvaffel toppet med crème fraîche og sirisser. Foto: Camilla Jenssen

Nei, insekter kommer ikke til å bli en hit på middagsbordet, skriver Andreas Viestad.

Insektene kommer til en meny nær deg. Du har lest sakene, sett tv-reportasjene, sett lenkene på Facebook. Den ene dagen er det et arrangement hvor mesterkokker lager forsøksvis deilig mat med ellers uappetittlige insekter. Gresshoppekake. Mangosaus med larver. Knekk med maur. Den neste dagen er det skoleklasser eller naturfagstudenter som utfordrer grensene sine – og våre – med kakerlakker og flueegg.

«Larver smaker nydelig», sa Benjamin (5) til Dagbladet under Mathallen Oslos Pestaurant i høst, der insekter sto i sentrum for utvalgte barnehager og en bredt invitert presse. Benjamin har det greit, for han liker alt. Amalie fra Trolltangen barnehage, derimot, var «litt skuffet over å ha reist med buss, tog og trikk helt fra Halden for spise noe så ekkelt». TV 2s innslag var mer grøsserpreget, hvor reporteren spiste larver med wasabimajones og osakaketsjup på direkten. «Tørr og sprø, med en litt besk bismak, er dommen etter å ha overvunnet fordommer og smakt på melorm», rapporterte Aftenposten.

En liten munnfull. Laks med gresshoppe. Foto: Camilla Jenssen


Et søk i avisarkivbasen Retriever viser at det er blitt en årlig foreteelse, og har vært det lenge – oppskriftene er litt forskjellige fra år til år, men overskriftene nesten identiske: «I fremtiden kommer alle til å spise insekter». Så godt som samtlige forsøksvis seriøse omtaler motiverer det spektakulære og avskyelige med en referanse til verdens økende befolkning, og til en FN-­rapport som sier at vi må bruke mer insekter.

Mopaneorm med pesto ­kommer aldri til en meny nær deg. Ikke ­kommer du til å spise pizza med ­gresshoppe, heller.


Heldigvis er det bare tullball, en avisklegg, en avlegger av fortellingen om at vi i fremtiden vil spise piller, slik romfarerne gjør. Den maten er tilgjengelig, og har vært det i mange tiår. Men vi spiser fortsatt mat. Felles for alle historiene om insektenes kommen på middagsbordet, er forholdet mellom journalister og de som faktisk spiser denne maten.

Første gang jeg var borti fenomenet insekter som fremtidsmat, var på slutten av 1990-tallet, da jeg lagde en reportasje for NRK, hvor mesterkokk Trond Moi tilberedte mopaneormer med pesto.

Ble det en hit? Har du spist mye mopaneorm med pesto de seneste 20 årene?

MAURSPISING

Senere års insektseskapader inkluderer en reise til Rio Negro i Amazonas-deltaet for å spise stedets sauvamaur. Maurene serveres som signaturretten på kjøkkensjef Alex Atalas sagnomsuste restaurant DOM i São Paulo. Derfra har maurspisingen spredt seg til store deler av den matinteresserte verden – til Noma i København og til Maaemo i Oslo, som serverer gjøksyresorbe med skogsmaur.

Det er lett legge sammen kakerlakk- og ­mellarve-stunt og mesterkokker med maur og tenke at dette er begynnelsen på en trend eller tendens. Men det vil være å overse nettopp det som er spesielt med disse nå etterhvert berømte maurene: Amazonasmaurene smaker godt. De er valgt ut fordi de smaker helt fenomenalt – en smak av limeskall, ingefær og sitrongress.

Du tar en maur i munnen, full av angst og beven. De knaser mellom tennene dine. Og så får du en vidunderlig, uforglemmelig og helt uventet smaksopplevelse. De nordiske maurene har ikke samme smaksdybde, men de rette maurene fra de rette tuene er friske og syrlige – en måte å få en lokal sitronsmak i en del av verden hvor sitronen ikke vokser.

Delikatesse. I Amazonas spises sauvamaur på grunn av dens gode smak. Denne retten er laget av berømte Dona Brazi. Foto: Mette Randem


Ja, det stemmer at enkelte stammer enkelte steder i avsidesliggende deler av verden spiser insekter i større mengder enn fem eller ti i en gryte – på samme måte som krydder. Men felles for nesten alle nødvendighetens insektspisere, er at de slutter å være det når de får alternativer, når de ikke lenger må. Insektsmarked i Kina og Thailand er like mye en eksotisk turistattraksjon for lokale som det er for utenlandske turister.

Fluefiske

I nøden spiser fanden fluer. Men det gjør ikke folk i Velstands-Norge, annet enn som en vemmelsens selskapslek. Problemet med den stadig gjentatte påstanden er at folk vender seg bort fra hva som er bra med insekter. Når folk hører om å spise kakerlakk, griper de etter grandiosaen – etter det trygge og halvkjipe, som tross alt er bedre enn den avskyelige fremtiden de forespeiles.

Derfor er det godt å kunne påstå: Mopaneorm med pesto kommer aldri til en meny nær deg. Ikke kommer du til å spise pizza med gresshoppe, heller. Med mindre du tilhører en gruppe ekstremt frustrerte vegetarianere som trass sin selvpålagte begrensning i matveien, gjerne vil spise noe dødt.

Trenger vi ikke insektene? Klart vi gjør. Først og fremst trenger vi dem slik de er nå, for å opprettholde artsmangfoldet i naturen. Maur, spyfluer og en rekke av andre uglamorøse insekter er verdens renovasjonsarbeidere. Tenk bare hva som hadde skjedd hvis hver døde rev eller rådyr bare hadde ligget i skogen og råtnet opp, hvilken fest det hadde vært for bakterier og andre mikroorganismer – og hvilken pest for oss.

Vil maur, larver og gresshopper bli en del av vårt kosthold? Indirekte kommer det til å bli det, hvilket er en utvikling vi alle kan omfavne. For vi kommer aldri til å se dem. Det er riktig at insekter er rike på proteiner, og at de produserer disse proteinene med liten miljøbelastning. At smaken er litt problematisk, trenger ikke være så problematisk, for vi trenger ikke smake dem selv.

Fakta: Andreas Viestad

Mat­skribent, journalist og forfatter.

I D2 skriver han om mat og drikke.


Én av tingene som gjør at dagens matproduksjon er over styr, er at det går med altfor store ressurser til å produsere proteiner til bruk i dyremat. Områder som kunne blitt brukt til å produsere menneskemat, eller vært bevart som regnskog, brukes til å produsere soya til kylling-, svine- og fiskefor. Fiske på krill og andre smådyr i sjøen – sjøens insekter – truer mattilgangen til viktige bestander av villfisk.

Hvis noe av dette fôret kunne fremstilles av insekter, kanskje til og med insekter som hadde nyttiggjort seg avfallet vårt, ville det hatt stor betydning, uten at maten ble dårligere av den grunn. Det er her potensialet for insekter ligger – i en grå, anonymt utseende hall et sted i utkanten av en storby.

Alle som driver med fluefiske, vet jo hva yndlingsretten til ørret og laks er.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk