Riesling kabinett har hatt et noe broket rykte. Halvtørre viner er vel noe som hører fortiden og ungdommen til?
Sannheten er at kabinetten er en av de mest matvennlige vinene. De takler krydret, salt, røkt og sterk mat, enten det er kjøtt, fisk eller grønnsaker. I tillegg lagrer vinene generelt godt og har lav alkohol. Den lave alkoholen er årsaken til at en kabinett fortoner seg som et av de beste vinkjøpene på Polet om man tar prisen i betraktning i forhold til kvalitet.
God nok til cabinettet
Bortgjemt langt inne i en frodig dal i Rheingau i Tyskland ligger et av Europas best bevarte klostre fra 1135: Kloster Eberbach. Det var her ordet «cabinet» på en vin ble tatt i bruk i 1712. Vinen ble regnet som såpass bra at den kunne lagres lenge og vel i klosterets kjeller. I dag er betegnelsen kabinett et begrep som er brukt på halvtørre viner laget av druer som gjerne er høstet noe senere.
Vinmonopolets prisliste fra 1927 forteller at tyske viner var det ypperste man kunne få kjøpt. En riesling fra Schloss Johannisberg kostet 13 kroner, mens en Chambertin fra Burgund var priset til syv kroner. Bordeaux-vinene Lafite og Latour kostet da den nette sum av ti kroner. I dag er prisforskjellen mellom en riesling fra Schloss Johannisberg og Lafite rundt 4000−5000 kroner – i sistnevntes favør.
Andre verdenskrig etterlot et Tyskland i ruiner, og de tidligere så tørste eksportmarkedene var borte. Selv om noen av vinprodusentene satte kvaliteten først, var de fleste nødt til å tenke kvantitet for å overleve. Det fikk tyskerne til å plante vinranker i lavlandet rundt elvene, hvor jordsmonnet er mer næringsrikt. Det resulterte i at produksjonen økte, samtidig som kvaliteten og det gode ryktet forsvant. Mens utbyttet fra vinmarkene rundt år 1900 lå på cirka 20 hektoliter fra én hektar, var det i 1982 på rundt 173 hektoliter fra én hektar. Vinloven fra 1971 der kabinett for første gang ble et lovfestet begrep hjalp ikke. Og tysk vin var og ble forbundet med en søt, klissete og alkoholholdig drikk, forbeholdt de uerfarne. Paradoksalt nok var disse stort sett laget av andre druetyper enn nettopp riesling, selv om det var nettopp rieslingen som fikk skylden.
Så etter nesten et århundre med nedturer og nye konstruerte druer som alle kunne tilby tidligere modning og høyere utbytte enn riesling, ble igjen riesling den mest dyrkede druen i Tyskland i 1996. Siden den gang har kvalitetsøkningen vært synlig i form av både bedre og dyrere viner for hvert år som har gått.
Kabinettrend
Unge og flinke produsenter som har satset på kvalitet fremfor kvantitet og stor inntjening, har løftet landets vinrenommé. Og de er heller ikke redd for halvtørre viner, noe som har gitt kabinett en renessanse i dens hjemland. Det har gjort tysk vin til en av de mest ettertraktede vinene på markedet igjen. Særlig her hjemme i Norge, hvor det i 2018 ble solgt i nesten 5,3 millioner liter hvitvin fra Tyskland. Det tilsvarer nesten 28 prosent av det totale hvitvinsmarkedet her i Norge. Noe som plasserer Tyskland som den fremste og største leverandøren av hvitvin til Norge.
Jeg har smakt meg igjennom samtlige kabinetter som er tilgjengelig på Polet. Og konklusjonen er at det er stor variasjon i kvalitet. Fra de ettertraktede utgavene proppfulle av konsentrasjon og egenart til syntetiske og klissete viner fylt på glorete flasker. Det paradoksale er at det i noen tilfeller bare skiller en hundrelapp mellom det to.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.