Denne amerikaneren er helt legendarisk

Tekst

Vil du få varsel hver gang Merete Bø publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Ed Selyem og Burt Williams begynte i en garasje i 1979, og vinen deres fikk raskt kultstatus. Først nå kommer den til Norge.

Siste ut. Williams Selyems 1997-årgang var den siste Burt Williams laget selv.

Noen vinhistorier er nesten som små eventyr, og denne historien kunne nesten ha startet med «det var en gang». Én ting er i alle fall sikkert, da vennene Ed Selyem og Burt Williams begynte å lage vin i en garasje i Sonoma i California i 1979, laget de samtidig vinhistorie.

Vinene deres er blitt beskrevet som å sykle uten å måtte trå. Burt Williams gikk bort i desember i fjor, 79 år gammel, og det er først nå vinen han var med å skape er til salgs i Norge for første gang.

Vinpionerer

Dette var en av de første garasjevineriene, blant de første som viste verden hvilket potensial pinot noir-druen hadde i Sonoma. Hacienda Del Rio, det første navnet på vineriet, var bare en garasje i nærheten av Forestville. Deres første kommersielle årgang kom i 1981.

Det vesle vineriet fikk raskt kultstatus, og duoen satte Russian River Valley pinot noir fra Sonoma på det internasjonale vinkartet. Ingen av dem hadde vinmakerbakgrunn, men typografen Burt Williams hadde lest utallige bøker om å lage vin. Ed Selyem var opprinnelig vinhandler, og planen var egentlig bare å lage vin til seg selv. Men andre som fikk smake vinene deres, ville det annerledes. Williams laget dem og Seyem solgte dem.

De hadde ikke vinmarker, men kjøpte druer fra det som i dag er noen av de beste og mest ettertraktede vinmarkene i Sonoma. Med 1984-årgangen endret vineriet navn til Williams Selyem, som det fortsatt heter. Året etter kom deres ikoniske Rochioli Vineyard-pinot noir. To år senere var det to–tre års venteliste for å få kjøpe deres viner, men de sluttet ikke i dagjobbene sine før i 1992.

Solgte navnet

I 1998 solgte Ed Selyem og Burt Williams firmaet til forretningsmannen John Dyson og hans kone Kathe. De hadde hverken vinmark eller vineri, så strengt tatt solgte duoen bare navnet for ni millioner dollar. På én betingelse: De nye eierne skulle være delaktige i vinproduksjonen. Bob Cabral fortsatte som vinmaker, han hadde da jobbet 16 år med Selyem og Williams, men i 2013 overtok vinmakeren Jeff Mangahas den rollen.

Ekteparet Dyson bygget Williams Selyems første vineri på toppen av Westside Road i 2010, hele 31 år etter den første årgangen. Westside Road blir kalt pinot noirs Rodeo Drive, noe som passer beskrivelsen når man ser det enorme glassverket av et vineri. I tillegg har de plantet 28 hektar med vinmark.

Williams Selyem startet i en garasje, og ble en av Californias mest legendariske vinerier.

Williams Selyem startet i en garasje, og ble en av Californias mest legendariske vinerier.

Eksklusiv liste

Vinene lages fortsatt på samme måten: Fermentert med samme gjærkultur fra 1984, i Burt Williams' åpne melketanker i stål. Rundt 25 prosent hele drueklaser blir brukt, lagret på 75 prosent eikefat, utelukkende fra François Frères i Burgund. Totalt lages det rundt 16.000 kasser vin i året, som nærmest utelukkende blir solgt til deres mest trofaste kunder via en mailingliste.

Riktige kloner har alltid vært viktig. Og de nye vinmarkene er blitt plantet med 18 nøye utvalgte pinot-kloner, som gir vinene akkurat det klassiske pinotpreget, selv om de er «oppvokst» i California.

Williams Selyems viner er monumentale. De minner mer om Burgunds Côte de Nuits enn California. De har en imponerende konsentrasjon og en nydelig frisk syre, delikat fruktsødme og tydelig struktur. Det er bare så synd at flaskene er få, og at de bare er tilgjengelig via spesialbestilling igjennom den norske importøren LaMarc.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner