Dette kjennetegner vellykkede investorer
Noen trekk går igjen blant dem som virkelig lykkes med å få formuer til å vokse.
ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX
«Det er ingenting feil med å bli rik sakte».
Utsagnet tilhører Warren Buffett, verdens kanskje mest vellykkede investor gjennom tidene. Den nå 90 år gamle amerikaneren har de siste tiårene hatt for vane å figurere helt i toppen av listen over klodens rikeste mennesker, takket være suksessen han har oppnådd gjennom mer enn 50 år som sjef og hovedaksjonær i det børsnoterte investeringselskapet Berskshire Hathaway.
Formaningene om å ta tiden til hjelp i arbeidet med å bygge formuen har Buffett gjentatt ved en rekke anledninger. Og det er ikke uten grunn. Selv om det ikke finnes noen fasitsvar på hvordan man skal lykkes med investeringer, er tålmodighet et fellestrekk som virkelig går igjen blant mange av historiens mest suksessfulle investorer.
Tålmodighet og disiplin
Historien viser nemlig at de som tar tiden til hjelp gjerne er blant investorene som lykkes år etter år – tiår etter tiår.
De kombinerer gjerne tålmodighet med disiplin: De har en plan for investeringene og holder seg til den.
Målet er ikke å tjene raske penger ved å vedde på utfallet av enkelthendelser med skyhøy risiko. I stedet forsøker de å utnytte langsiktige utviklingstrekk ved å finne kvalitetsselskaper som har en posisjon som gjør dem i stand til å levere god verdiskapning over tid.
På denne måten har man relativt lav risiko for at pengene går tapt, samtidig som tiden jobber for en.
Strategien gir ikke utsikter til raske gevinster, men baserer seg snarere på at gevinsten vil oppstå gjennom jevn og god avkastning over tid - gjerne over mange år.
Det er flere fellestrekk som går igjen blant investorer som lykkes over tid:
Tålmodighet
Tålmodighet er en dyd i aksjemarkedet. Historien viser nemlig at man har større sannsynlighet for å lykkes hvis man er i aksjemarkedet over lange perioder. Da høster man gevinstene fra de virkelig lange utviklingstrekkene i verden og at verden er i stadig utvikling. Når verdensøkonomien vokser seg større, vokser også selskapene som klarer å utnytte denne veksten til å selge flere varer og tjenester. Det er nettopp denne verdiskapningen tålmodige investorer får ta del i.
På kortere sikt er det i mye større innslag av tilfeldigheter som vil avgjøre verdiutviklingen i et selskap man investerer i.
I tillegg jobber tiden for den som er investert i markedet. Rentes rente-effekten betyr nemlig at man etter hvert vil få avkastning på selve avkastningen.
Menneskelig rasjonalitet gjør det vanskelig å fullt ut fatte effekten av eksponentiell vekst. Derfor vil vi typisk undervurdere effekten av vekst som øker med tiden.
Effekten er riktignok moderat i starten og begynner gjerne å bli merkbar først etter 6-7 år. Siden veksten er eksponentiell, betyr det at den bare vil bli sterkere og sterkere for hvert ekstra år man har mulighet til å være i markedet.
Grafen illustrerer hvordan et investert beløp på 250.000 kroner (mørkeblått område) vil vokse over tid med 7 prosent årlig avkastning. Etter 30 år har beløpet vokst til 1,9 millioner kroner. Den direkte årlige avkastningen utgjør 525.000 kroner (blått område), mens mer enn 1,1 million kroner av veksten skyldes avkastning på avkastningen (lyseblått område).
Disiplin
Å holde seg til planen kan være vanskelig når det stormer i markedene og kursene raser. Selv i rolige tider blir man gjerne gjenstand for en evigvarende informasjonsstrøm hvor det kan være utfordrende å sortere ut relevant informasjon.
For å lykkes er det viktig å holde øyet på målet. Akkurat som medisinske kriseteam øver på hvordan de skal unngå at følelsene tar overhånd i ekstreme situasjoner, er vellykkede investorer gjerne i stand til å bygge opp en emosjonell motstandsdyktighet mot kraftige kursfall og uro i markedene.
Om man vet at aksjene man sitter på representerer eierandeler i bedrifter med gode fremtidsutsikter, skal ikke bratte markedsfall gjøre en urolig. I slike tilfeller, hvor kursene faller er kunsten å sitte rolig, eller til og med kjøpe flere aksjer, selv om alle andre gjør det motsatte.
Ydmykhet og realisme
Risiko og avkastning er uløselig knyttet til hverandre i alle former for investeringer, også i aksjemarkedet. Ønsker man å oppnå avkastning på investeringen, må man ta en eller annen form for risiko.
Jo høyre risiko, desto høyere mulighet for avkastning. Men det er ingen automatikk i at høy risiko gir høy avkastning. En bedre måte å uttrykke sammenhengen mellom risiko og avkastning på er at høyere risiko øker muligheten for høyere avkastning, så vel som muligheten for større tap.
Investorer som lykkes over tid vurderer derfor denne sammenhengen nøye. I utgangspunktet er målet å skape høyest mulig avkastning ved å ta lavest mulig risiko. Det betyr blant annet at man må ha et realistisk forhold til hvilken avkastning det er mulig å oppnå uten å ta unødvendig store sjanser.
Et mål på hvor godt man lykkes med en slik strategi er risikojustert avkastning. Dette måltallet sier noe om hvor stor avkastning man klarer å skape i forhold til hvor mye risiko man tar på seg. Tar man skyhøy risiko - og tilfeldigvis lykkes - vil man likevel ha oppnådd en lav risikojustert avkastning.
At man er realistisk og ydmyk innebærer også at man tar høyde for at ting ikke går som forventet, blant annet ved å spre risikoen over flere selskaper med ulike egenskaper – eller ved å investere i ulike typer aktiva som aksjer, obligasjoner og eiendom. Ved å sette sammen en portefølje av investeringer vil den samlede risikoen reduseres, siden hver enkelt investering vil påvirkes ulikt av endrede rammebetingelser.
Grafen er en skjematisk illustrasjon på to mulige utfallsrom ved en investering. I tilfellet med høy risiko er det mulighet for stor gevinst, men også mulighet for stort tap. I tilfellet med lav risiko er muligheten for gevinst mer begrenset, men det samme gjelder muligheten for tap.
Kunnskap og analyse
Vellykkede investorer bruker mye tid på å tilegne seg kunnskap. Både om selskapene de investerer i og verdenen de opererer i. De bruker gjerne mesteparten av tiden de har tilgjengelig hver eneste dag til å lese: Nyheter, pressemeldinger, selskapsrapporter, analyser, markedsundersøkelser og alle andre tenkelige kilder til informasjon og kunnskap. Deriblant bøker. Flere av verdens mest kjente investorer leser en bok eller to i uken. Og da i første rekke faglitteratur.
Strategien med å stadig tilegne seg ny kunnskap er ikke helt ulik rentes rente-effekten: Jo mer man lærer seg, desto enklere blir det å lære seg mer.
Etter hvert som man opparbeider seg mer kunnskap, vil man bli stadig bedre rustet til å gjøre grundige analyser av selskaper og forholdene som påvirker dem. Skal man følge en strategi der man investerer i enkeltselskaper for å forbli eier over lange tidsperioder, er det en forutsetning at man kan analysere seg frem til hvilke selskaper som vil være i stand til å levere god verdiskapning i mange, mange år fremover.
Kvalitet
– Historien viser at tålmodighet, disiplin og grundig selskapsanalyse er en gunstig kombinasjon om man ønsker å bygge verdier over tid, sier investeringsdirektør Alexander Miller i ODIN Forvaltning.
Selv følger ODIN en investeringsfilosofi der hovedpoenget er å finne kvalitetsselskaper som er i stand til å levere god verdiskapning.
Alexander Miller er investeringsdirektør i ODIN Forvaltning. Foto: ODIN Forvaltning
– Vi i ODIN skal alltid strebe etter å gi våre andelseiere konkurransedyktig avkastning. Vi mener vi har størst sjanse til å lykkes med dette gjennom å være lojale til en gjennomtenkt og tydelig fundert kvalitetsfilosofi. I ODIN er vi alltid på leting etter selskaper som har god markedsposisjon, høy avkastning på kapital og ikke for mye gjeld. Vi ønsker å eie disse selskapene så lenge de lever opp til disse målsettingene, sier Miller.
«Kjedelige selskaper»
Porteføljeforvalter Nils Hast i ODIN Forvaltning mener tålmodighet og disiplin er helt avgjørende dersom man skal lykkes med investeringer over tid.
– Jeg prøver å finne selskaper som leverer jevn og god avkastning. Det er kanskje litt kjedelige selskaper, men de bygger et godt grunnlag for å oppnå god langsiktig avkastning. Dette fungerer som en grunnmur i porteføljen. Så kan man kombinere det med mer «spennende» selskaper som har større utfallsrom. Og det er her man bør legge mesteparten av tiden: å finne dem og å følge dem opp, sier Hast.
Han har ansvar for forvaltningen av aksjefondet ODIN Eiendom, et sektorfond som investerer i eiendomsselskaper som er notert på de nordiske børsene. Jobben krever både tålmodighet og disiplin, men også mye kunnskap.
Nils Hast er porteføljeforvalter i ODIN Eiendom. Foto: ODIN Forvaltning
Nettopp fordi investeringer krever mye disiplin, tålmodighet og kunnskap vil fondsinvesteringer være et svært godt alternativ for mange. De færreste har nemlig mulighet til å legge inn all den innsatsen som kreves for å virkelig lykkes med investeringer i enkeltselskaper.
Filosofien bak alle ODINs aksjefond er å sette sammen et knippe kvalitetsselskaper som er i stand til å levere god avkastning over tid. Det innebærer at forvaltere og analytikere bruker mye tid på å gjøre grundige undersøkelser rundt potensielle investeringskandidater.
– Mitt oppdrag er å investere i eiendomsselskaper i Norden. Jeg har ikke muligheten til å ha 40 prosent av kapitalen i cash, som betyr at jeg hele tiden må finne selskapene som gjør det best i min sektor, sier Hast.
Selskapene må allerede ha vist at de kan levere verdier over tid og at de har en konkurransedyktig posisjon som gjør at de er i stand til å levere god avkastning fremover. Dessuten må forvalterne ta hensyn til hvilke typer selskaper fondet allerede eier andeler av.
– Selskapene må virke sammen i porteføljen. I fondet har vi gjerne noen selskaper som er bygget opp av gründere og entreprenører, som historisk har gjort det bra, men som kanskje har litt høyere risiko enn andre eiendomsselskaper. Samtidig har vi en del selskaper som er mer konservative uten så høy belåning, som ikke tar så mye risiko.
ODINs investeringsfilosofi
ODIN er et av Norges eldste fondsforvaltningsselskaper, og er i dag et foretak i SpareBank 1-alliansen. Selskapet ble etablert i starten av 1990, og de første kundene investerte i fondet ODIN Norden allerede i juni samme år.
ODIN forvalter til sammen ti aksjefond, fem rentefond og tre kombinasjonsfond.
Hvert fond består av investeringer i 25 til 35 selskaper. Dette er selskaper med dyktig ledelse og sterk bedriftskultur - og som ofte kjennetegnes av at de er aktører i markeder med inngangsbarrierer, har sterke merkevarer eller andre konkurransefortrinn.
ODIN legger vekt på å finne selskaper med god kapitalavkastning og som har muligheter for å vokse med avkastning på veksten.
Investeringsfilosofien er oppsummert i ODIN-modellen, som kjennetegnes av:
- Langsiktig perspektiv på investeringene i hvert enkelt selskap
- Disiplinerte forvaltere
- Konsentrerte porteføljer
Alle potensielle investeringer må gjennom den samme analysen, som består av tre hovedelementer:
- Prestasjon: Hvor dyktig et selskap har vært til å skape verdier over tid
- Posisjon: Alle forhold som er avgjørende for at et selskap kan opprettholde konkurransekraften også i fremtiden
- Pris: ODINs egen vurdering av virkelig verdi i selskapet målt opp mot dagens markedspris. Er markedsprisen for høy, blir det ingen investering.
En viktig forutsetning for å skape god avkastning over tid er at selskapene som ODIN investerer i driver på en bærekraftig og ansvarlig måte. Dette handler om hvordan selskapene tar hensyn til miljø og sosiale forhold i driften, så vel som hvordan de styres, organiseres og administreres. Bærekraft er derfor en naturlig og viktig del av arbeidet med å finne de beste investeringene til fondene.
Realistisk og ydmyk
Han mener det også er helt avgjørende å har en realistisk og ydmyk tilnærming til oppgaven.
– Jeg har bakgrunn fra rentesiden, med forvaltning av obligasjoner og high yield. Der handler det om å ta kalkulert risiko. Om alt går bra får man tilbake pengene man har investert pluss rentebetaling for perioden pengene har vært lånt ut. Om det går dårlig, kan man tape alt. Bakgrunnen har ført til at jeg er svært oppmerksom på risikoen som er knyttet til en investering. Jeg liker å spre risikoen og ikke ha alle eggene i en kurv.
Han understreker at det er viktig å være forberedt på at ikke alt går som man forventer.
- Jeg kommer til å gjøre feil, jeg som alle andre. Det som er viktig er at feilene får så små konsekvenser som mulig når de oppstår. Det klarer man om man har en god sammensetning av porteføljen og ikke satser for mye på ett kort, sier Hast.
***
Historisk avkastning er ikke noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
