Svenske finansmyndigheter går solo og varsler innføring av strengere kapitaldekningskrav for bankene før øvrige land i Norden.
Vil beskytte svenske skattebetalere
Fra og med 1. januar 2013 økes kravet til kjernkapitalen for de fire største og viktigste bankene, Nordea, Handelsbanken, SEB og Swedbank, til ti prosent. Kapitaldekningskravet vil være stigende til tolv prosent fra 1. januar 2015.
- Formålet er å skape mer stabile banker, som er den beste måten å forebygge fremtidige kriser på og dermed redusere risikoen for svenske skattebetalere, heter det i en felles pressemelding fra det svenske finanstilsynet Finansinspektionen, Finansdepartementet og Riksbanken.
Avdramatiserer
Endringene skjer som ledd i en tilpasning til Basel III (se faktaboks), og inkluderer også et kapitalbufferkrav på 2,5 prosent, men ikke en kontrasyklisk kapitalbuffer, heter det. Samtidig avdramatiseres beslutningen.
- Svenske banker er velkapitaliserte og ligger allerede i dag nær disse nivåene. Bankene har dermed alle forutsetninger for å klare de nye kapitaldekningskravene, heter det.
Går lengre enn EU
Bakgrunnen for de endringer som nå skjer i Sverige og Europa er finanskrisen som har rystet verden siden 2007, og som med all tydelighet har vist hvilke alvorlige konsekvenser det kan få for samfunnsøkonomien om bankvesenet får akutte problemer.
EUs anbefaling er en kjernekapitaldekning på minst 7 prosent av de risikovektet kapital fra 2019, men Sverige går altstå lengre enn dette. Det pekes på at bankene er svært store i forhold til den svenske økonomien, og de store bankene tilsammen har en balanse som er flere ganger størrre enn Sveriges brutto nasjonalprodukt.
- Om en eller flere svenske storbanker må reddes kan det medføre svært store kostnader for samfunnet og skattebetalerne, heter det.
Norsk finansnæring og myndigheter har ventet
Norsk bank- og finansnæring anført av DNB og toppsjef Rune Bjerke har tidligere gitt uttrykk for at Norge bør vente å se an utviklingen i Norden og i EU før man gjør noen med kapitalkravene her til lands. Særnorske regler vil kunne virke konkurransevridende, har det vært hevdet.
Finansdepartement og finansminister Sigbjørn Johnsen later til å ha kjøpt argumentet, og fremholdt senest i forrige måned at det måtte en felles nordisk utvikling og endring til. Den svenske finansministeren Anders Borg kan ha kommet han i forkjøpet.
- Jeg har hatt et møte med min svenske kollega der vi har diskutert om vi skal gjøre felles sak i Norden, om vi kan gå raskere i å innføre Basel III og se hva vi kan gjøre i en nordisk sammenheng. For norsk og nordisk finansnæring er veldig tett vevd sammen. Det gjelder på kapital, men også funding og likviditetssiden, sa Johnsen til DN.no den 5. september.
Svenske myndigheter arrangerer en pressekonferanse om temaet fredag klokken 11.00.
Det lyktes ikke DN.no å komme i kontakt med Finansdepartementet fredag.
Les også:
Finanstilsynet oppfordrer bankene til å holde igjen
Strengere kapitalkrav til svenske banker
<b>Stenger døren for nye kunder</b>
<b>Leder DN: DNBs kreditt</b>
<b>- Det er usikkerhet rundt oss</b>
DnB NOR må øke egenkapitalen med 10 milliarder
<b>Rune Bjerke: - Vi bør følge den timeplanen EU setter</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.