- Det går veldig kjapt i forhold til hva du er vant til fra skolebenken, sier Sindre Moen (23) til DN.no.
Han er i gang med sitt siste semester som student på NITH, og har allerede vært ute i arbeidslivet tre av disse semestrene. Selv mener han dette har vært en svært verdifull del av utdannelsesløpet.
- Det har vært gull verdt. Jeg fikk tidlig erf#229 med at det er gøy å jobbe med dette, og at jeg var på rett hylle, sier han.
Studievenn Håkon Martin Eide (21) har ikke kommet like langt på studiene, men i sitt fjerde semester er han allerede i full jobb hos Accenture. Konsulentselskapet samarbeider med NITH om utplassering av studenter. De ansetter konsulenter på prosjekter i forskjellige virksomheter.
- Det er en god mulighet til å prøve ut hva du liker å jobbe med. Det er viktig å få mulighet til å drive med det jeg har en interesse for, og selskapet finner prosjekter de mener passer til din personlighet, sier Eide, som for tiden jobber på et moderniseringsprosjekt hos Nav.
Les også: - Unges valg er motepregede og impulsive
På rett vei?
Studieretningen fører til det NITH kaller en industri-bachelor. Studentene er inne på skolebenken de tre første semestrene. Det fjerde semesteret er de ute i full jobb. Deretter er de inne ett semester før de sendes ut i arbeidslivet igjen 6. og 7. semester. Graden avsluttes med ett siste semester på skolebenken.
- Slik får de tidlig i utdannelsesløpet testet om de er på rett vei, sier rektor Bjørn Jarle Hansen ved NITH.
Han mener flere burde prøve seg på lignende samarbeid for å gi studentene mulighet til å komme seg ut i arbeidslivet. Det mener også Inger Lise Blyverket, leder for Virkes avdeling for arbeidslivspolitikk.
- Det er like viktig at studenter får lære i arbeidslivet som at de får lære i utlandet, sier hun.
- Arbeidspraksis like viktig som utenlandsstudier
I dag har alle studenter krav på å kunne ta et semester i utlandet som del av utdannelsesløpet.
- Hvorfor er det ikke like aktuelt at de kan komme ut i arbeidslivet som en del av graden sin, spør Blyverket.
- Jeg tror at det er ekstra nyttig at dette bygges inn i bachelorutdanningene nettopp for å gjøre studentene mer oppmerksom på hvilke muligheter som arbeidslivet har å by på, og ikke minst gjøre arbeidslivet oppmerksom på at de kanskje kan nyttiggjøre seg personer med bachelorgrader i høyere grad enn i dag, sier hun.
Fjerner «på liksom»-følelsen
Blyverket mener elever og studenter vil få bedre opplæring jo mer man bruker arbeidslivet som læringsarena.
- Da blir koblingen til hva du skal bruke kompetansen til og hva du skal gjøre med kunnskapen så tydelig for dem. Det blir også slik at du fjerner «på liksom»-følelsen, sier hun.
- Elevene og studentene opplever at de gjør noe på ordentlig, og at de samarbeider med det ekte livet rundt skolen eller lærerstedet. De må levere noe som er på ordentlig, det er ikke bare for lærerne, men de må skjerpe seg og gjør det i reelt samarbeid med andre aktører. Da oppleves det nyttigere det du lærer, og veldig mange får en økt opplevelse av mestring.
Les også: Elever lopper seg for riktig studievalg
Mangler erf#229
Både Eide og Moen er glad for at de valgte studier som gjorde nettopp det.
- Med dette opplegget får vi prøve ut hvordan det virkelig er å bruke det vi lærer på skolen, sier Eide.
- Vi er med og jobber som en vanlig ansatt, og føler oss inkludert på arbeidsplassen, sier Moen.
- I et så stort firma som Accenture får du utfordringer, og det er slik jeg lærer best, sier han.
Moen mener man ikke er klar for arbeidslivet før man har fått prøve det.
- Som student har du ikke den erf#229en som trengs der ute. Man har kun teori, sier han.
Eide er enig.
- Ting beveger seg veldig mye fortere når du er ute og jobber. Dessuten får du et ansvar for å gjennomføre, sier han.
- Også må du stå opp tidlig, sier Moen.
- Ja, det er noe annet enn klokken 15-forelesningene, sier Eide.
Studentene trekker også frem en annen positiv ting ved samarbeidet med arbeidslivet.
- Lønn er selvfølgelig også kjekt å få, sier Eide.
Les også: - Man skal ikke behøve å ha rike foreldre
Lite veiledning tidligere
Ingen av guttene hadde noen klar formening om hva de skulle bli da de gikk ut fra videregående skole. De var begge interessert i data, og havnet derfor på NITH.
- Vi har hatt veldig lite veiledning på skolen tidligere, men jeg har vært heldig som fant denne veien, sier Eide.
Han forteller om venner som har "kastet" bort et år eller to på feil studievalg.
- Jeg vet det er mange som sliter med å velge. Jeg husker selv hvordan det var halvveis ut i siste året på videregående, sier 21-åringen.
Han gjerne skulle oppsøkt et karrieresenter med profesjonelle veiledere, slik NHO ønsker, om det hadde eksistert.
Les: - Unges valg er motepregede og impulsive
- Mer informasjon må ut til elevene tidligere. Det hadde vært kjekt å kunne snakke med noen fra arbeidslivet før man skal velge, sier han.
Les flere saker fra DN Talent
Sier nei til drama, dans og musikk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.