(Artikkel oppdatert 20.11.2013)
Ferske tall viser at antall sykehusinnleggelser av personer under 45 år med akutt hjerteinfarkt har økt med hele 11 prosent de siste årene.
Dette fremkommer i en PubMed publisert artikkel skrevet av forskere ved Folkehelseinstituttet i år, basert på tall i perioden 2001-2009.
Trendendringen klassifiseres som bekymringsfull. Hjerte- og karsykdom er den viktigste dødsårsaken i Norge. Antallet mennesker som lever og dør med hjerte- og karsykdom øker, og er forventet å øke i årene fremover, skriver Folkehelseinstuttet på sine nettsider (oppdatert mars 2013).
- I over 40 år har statistikken vist nedgang i antall infarkt, så dette er dramatisk. Samtidig har omsetningen av smør, fløte og andre produkter med mettet fett økt betydelig, hvilket viser at kostholdet vårt nærmer seg 70-tallets, sier overlege Kjetil Retterstøl ved Rikshospitalet til DN Aktiv.
- Er det en sammenheng mellom økt mengde mettet fett i kostholdet og infarkt?
- Det er en hard observasjon at vi har langt flere innleggelser for hjerteinfarkt samtidig som forbruket av mettet fett har økt. Vi har lenge advart mot inntak av mettet fett, og nå ser vi at sykdomstallene bikker oppover, sier han.
Selv om det er lett å sjekke seg, og senke det farlige kolesterolet ved hjelp av en billig pille, hjelper ikke dette på statistikken. Årsaken er kompleks.
Enormt medisinforbruk
- Vi har også sett en kolossal økning av kolesterolsenkende medisiner, kommenterer Retterstøl.
- Men virker ikke medisinen, siden så mange allikevel får infarkt?
- De fleste som tar kolesterolsenkende medisiner er over 45 år. Yngre mennesker går ikke til legen med mindre de vet at de er i faresonen. Problemet er at økt mengde farlig kolesterol i blodet ikke merkes før det er for sent, sier han.
Mange som går, eller har gått, på lavkarbokosthold har derimot tålt økte mengder med mettet fett.
- Det er svært individuelt hva vi tåler. Noen er svært følsomme for kolesterol og havner i faresonen selv om de knapt ser det på vekten, mens enkelte overvektige er svært friske og sunne tross høye fettverdier i blodet, forklarer Retterstøl.
Hva som gjør at noen tåler usunt kosthold bedre enn andre er under forskning, og kan være genetisk betinget.
Blodprøven som forsvant
Kjestil Retterstøl har tidlig uttalt bekymring over at 40-års undersøkelsen i regi av Statens helseundersøkelser er fjernet fra budsjettene, til tross for at dette er en av de absolutt billigste helsesjekkene vi har. Det koster lite å måle kolesterol, blodsukker og blodtrykk.
- I 2005 døde 980 mellom 30 og 69 år av hjerteinfarkt. I tillegg døde 330 av slag og 110 ved at hovedpulsåren sprakk. I 2004 døde 430 personer mellom 25 og 55 år av hjerte- og karsykdom i Norge i 2004. Til sammenligning døde 173 personer under 45 år i trafikken samme år, så vi snakker om et stort og alvorlig problem, sier han.
Hardt for småbarnsforeldre
Og problemet er større enn hva de nevnte tallene viser.
- For hver som dør i denne alderen kan vi grovt anta at minst ti overlever, men med ulik grad av uførhet som resultat. Det er beregnet å være ca 15 000 personer med familiær hyperkolesterolemi (Müller-Harbitz sykdom) i Norge, men kun 5000 er genetisk dokumentert funnet. Dette er en kritisk gruppe i samfunnet, ofte småbarnsforeldre i fullt arbeid, har han tidligere uttalt.
Fortsatt er dette en gruppe som utgjør store mørketall. To til tre av ti har ikke vært hos fastlegen sin, og kan dermed gå rundt med en tikkende bombe i blodårene.
Fysisks aktivitet som medisin
- Hva kan man gjøre for å senke kolesterolverdiene i blodet om man er i faresonen for infarkt?
- Et kolesterolvennlig kosthold og mosjon desidert best, men noen trenger medikamenter. Under fysisk aktivitet forbruker kroppen overskuddsenergien som omdannes til plakk i blodårene, årsaken til infarkt. Vi har sett at mosjon reduserer risikoen med minst 20%.
- Hvor ofte bør man mosjonere?
- Etter hvert inntak av mye overskuddsenergi. Gå en tur etter festmåltidet, avslutter Retterstøl.
Kilde: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23847184
Slik påvirker steinalderdietten treningseffekten
- Bort med pølser, boller og sukkerbomber (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.