Sommeren er høysesong for lettprodukter, i håp om at de kan holde oss pent på plass i badebuksen. Men, lettprodukter er ikke alltid hva de utgir seg for å være. Noen inneholder kjemiske erstatninger for sukker og fett som kan ha uønskede bivirkninger, som for eksempel at de gjør deg enda mer sulten. Dette gjelder spesielt produkter med sukkererstatninger.

I en amerikansk undersøkelse der mer enn 5.000 voksne amerikanere deltok framgår det at de som drakk lettbrus daglig hadde 67 prosent større sjanse for å utvikle type 2-diabetes i løpet av få år, rapporterer forskning.no

Andre lettprodukter har den uønskede bivirkningen at de tar all smaken ut av produktet, som tilfellet er med en del lettere ostevarianter. Magert kjøtt derimot, kan smake bedre når det blir mer kjøtt og mindre stivelse og fett.

Les også: Fordelene med å være overvektig

Den indre fienden
I dag forskes det intenst på såkalte sulthormoner, som ghrelin, som viser seg å være svært sultstimulerende. Nøkkelen til vektkontroll kan ligge her.

- Det mange ikke vet, er at kunstige søtningsstoffer, E-stoffer og glutamat tilsatt i en rekke industrielle matprodukter samt mineralvann, stimulerer kroppens ghrelinproduksjon i betydelig grad. Og, den kan i tillegg bli kronisk høy. Hos sykelige overvektige finnes blant annet ghrelin i langt større mengder enn hos normalvektige, sier avdelingsoverlege Ronald Mårvik sved St.Olavs Hospital i Trondheim.

Han er en av Europas ledende forskere innen fedmeoperasjoner. Under en slik operasjon fjernes den del av tarmen der ghrelinproduksjonen ligger.

 

Forårsaker fedme
Oppdagelsen av de sultstimulerende hormonene, og hva som påvirker dem, har endret synet på årsaken til at enkelte ikke har effekt av kostholdsveiledning og andre livsstilsendringer. Derfor forskes det intenst kloden rundt på både medisinsk teknologi og farmasi for å løse gåten.

Kostholdsveiledning for overvektige bør med andre ord ta hensyn til ny ernæringsforskning. Fordi sulthormonproduksjonen kan bli kronisk høy, er spesielt barn og ungdom som befinner seg i vekstfase spesielt utsatt.

Lett, men fett
Et ekte lettprodukt har lavere innhold av sukker og mettet fett. Energiinnholdet må være minst 30 prosent lavere enn i standardproduktet for at det skal kunne kalles light.

Salgstrikset som gjør oss fetere

Det betyr ikke nødvendigvis at varen er fri for fett eller sukker. Et produkt som ikke inneholder fett, kan dessuten inneholde mange karbohydrater, og da kan spinninga gå opp i vinninga.

Her er variantene:

  • Meieriproduktene
    Meieriprodukter er ofte rike på fjøsfett som i store doser gir økt far for hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet anbefaler alle å velge de magre variantene av kjøtt- og melkeprodukter for å redusere inntaket av mettet fett. Få heller i deg sunt fett fra fete fiskeslag, nøtter, frø, avokado og vegetabilske oljer.
  • Lette oster, lette yoghurter, lette melketyper og andre lette meieriprodukter. I disse lettproduktene er mye mettet og usunt fett kuttet bort, og det er ikke tilsatt noe annet isteden. Andelen protein blir derimot høyere, og disse produktene er derfor gunstige for alle som trener.
  • Lettyoghurt finnes i snart uendelig mange varianter. Noen har bare mindre fett, noen har redusert sukkermengde og noen har mindre av begge deler. Det lureste er å velge yoghurt naturell med de gunstige lactobaccillus bakteriene og heller legge til din egen smakstilsetning i form av sommerens bær, frukt eller honning.
  • Kesam, skyr og cottage cheese er naturlige lettprodukter som passer fint i sauser og dressinger.
  • Lettmargarin. Mindre fett enn i vanlig myk margarin men se opp for tilsetningsstoffer. Til matlaging bør du heller bruke vegetabilske oljer. I bakingen gjør meierismør seg best, og på brødskiven kan du enten kutte smøret eller bruke smør blandet med sunne oljer.
  • Lettrømme og lettmajones. Her er det fortsatt masse fett igjen, selv om det er mindre enn i den vanlige, fete typen. Ferdiglaget majones er dessuten full av kjemikalier, og det er enklere enn du tror og mye sunnere å piske sammen majones selv. Smaken blir dessuten svært mye bedre.
  • Kjøttprodukter
    Lett kjøttpålegg og lette pølser. Også her er det usunne fettet kuttet uten at noe annet er tilsatt. Gir ofte bedre smak og høyere proteininnhold.
  • Syltetøy og brus
    Lettsyltetøy og annet pålegg på glass finnes i mange varianter, og her må du være obs på alt med liten skrift. Mindre sukker betyr ofte mer kunstig søtningsstoff. Mye bær og lite sukker eller søtning gir mest smak og best helse.
  • Lettbrus og lettsaft er nesten alltid fulle av kunstige søtningsstoffer i store mengder, som kan gjøre deg mer sulten. Det best er å unngå dem helt, eller drikke vanlig brus, i små mengder.
  • Snacks
    Lett chips og annen fet lettsnacks. Ikke spis mer av dette enn av de feteste produktene.


Kilder:
http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216950
Fedon.no
Matportalen.no



Vis alle stillinger

Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.