- Det var veldig merkelig. En dag var jeg helt ferdig og orket ingenting, mens dagen etter kunne jeg være i rekordform og trente hardt. Hele høsten var slik. Rundt juletider var jeg totalt utslitt, sier Oddvar Brå.

Han var flere ganger hos legen, men prøvene ga ingen svar. Til slutt ble det tatt EKG-test av ham, og det var tydelig at 61-åringen led av hjerteflimmer.

- Jeg må være ærlig og si at jeg ikke ofret hjertefeil en tanke. Det er i ettertid litt rart, men jeg trodde hele tiden jeg var ekstra sliten på grunn av astmaen min, eller at jeg bare var i ekstra dårlig form, sier en av Norges beste skiløpere gjennom tidene.

Dårlig form og mye syk
- Det som er litt spesielt med tilstanden min er at jeg ikke får uregelmessig og svært høy puls, slik som mange kanskje gjenkjenner sykdommen. Hos meg var det heller høyere puls under hvile enn normalt, og dette førte til at jeg ble så fryktelig sliten og var mye småsyk.

Legen som undersøkte Brå kunne konstatere at skiløperen hadde et sterkt hjerte.

- Jeg fikk høre at jeg hadde et utrolig sterkt hjerte for alderen, men det var ganske «fortullat». Han mente det var en passende beskrivelse på flimmeret.

For litt over en uke siden lå Brå fem timer på operasjonsbordet der det ble utført en ablasjon, som går ut på å varme opp en del av hjerteveggen og på denne måten fjerne eller blokkere uønskede elektriske signaler.

- Jeg føler meg bedre nå, men jeg er fortsatt sliten, sier Brå, som ble fortalt at han mest sannsynlig har gått med dette i rundt fem år. De siste månedene permanent.

"I grenseland"
- Det kunne være så mye. Jeg var i dårlig form og mye syk. Det er godt mulig mange går rundt med en slik tilstand, men antar det er formen som bare har falt, sier Brå som måtte droppe Marcialonga i vinter fordi legene mente det var for risikabelt. (Han står riktignok i resultatlistene, men en annen tok over startnummeret. red.anm.)

Trønderen var i en årrekke den dominerende skiløperen i Norge, og var spesielt kjent for å legge ned enorme treningsmengder. Kanskje er han den skiløperen som har trent mest og hardest totalt.

Selv er han opptatt av ikke å sykeliggjøre tilstanden for mye.

- Men det er selvfølgelig alvorlig med hjerteforstyrrelser. Om dette skyldes at jeg har trent hardt i svært mange år, vet jeg ikke. Toppidrett er jo i grenseland, men alle kan jo få slike hjerteforstyrrelser. Debatten om hva som er sunt og ikke, vil jeg ikke gå inn i nå, sier Brå.

- Ble du noengang hjertetestet som skiløper?

- Nei.

- Hva tenker du om det?

- Ikke så mye akkurat nå. Jeg ønsker ikke å kommentere hva man bør gjøre eller burde gjort. Alt kan ikke oppdages ved en hjertesjekk uansett. Mitt utgangspunkt er at det er langt sunnere å trene mye og hardt, enn ikke å trene i det hele tatt, sier han.

Etter at Brå la opp skikarrieren, har han holdt seg i god form. Seige løpeturer i trøndersk myrterreng liker han godt. Nå må imidlertid den gjennomtrente veteranen trappe kraftig ned på treningsmengden.

- Min trening fremover vil bli veldig forsiktig, men håper jeg kan trene som normalt omsider.



I studier på maraton-, orienterings- og de beste birkebeinerløperne ser det ut til å være en klar overhyppighet av atrieflimmer. Kunnskapen bygger på observasjonsstudier og må tolkes med noe forsiktighet.

Samtidig utvikles stadig teknikken for effektiv ablasjonsbehandling mot atrieflimmer.

– I tillegg må vi huske at flere studier viser at slike utøvere lever lengre og har mindre kransåresykdom. Ut fra dagens kunnskap kan vi konkludere med at jevnlig fysisk aktivitet forebygger død og kransåresykdom, men at hyppig intens trening, i størrelsesorden fem-syv dager i uken, sannsynligvis øker risikoen for atrieflimmer, sier Loennechen.







Se hva professor og hjertespesialist Knut Gjesdal svarte DNs lesere om hjerte og trening: - Besvimer nesten etter hard trening

Les flere treningssaker på DN Aktiv

Derfor skal du ta hjertebank seriøst

Lange hjerteslag - tidligere død (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.