Samtidig som VG-sjef Torry Pedersen ga fotoavdelingen i det Schibsted-eide mediehuset VG beskjed om at den må nedbemanne fra 20 til 16 årsverk og sa at VG legger ned lokalkontorene med ni ansatte , leverte Pedersen også en kortfattet forklaring av hvordan VG skulle klare å opprettholde nyhetsberedskap landet rundt.

LES OGSÅ: Fra tre bokstaver til doblet overskudd (men vet du hva POL, APT, OPT, POD og TRY står for?)

Finnes alltid en «rørlegger med et kamera»

«Det jo sånn i vår tid at det alltid vil være en rørlegger med et kamera i nærheten når store ting skjer,» sa Pedersen til medier24.com torsdag ettermiddag.

Les også: - Du verden for et pågangsmot

Uttalelsen har fått mange fotografer til å reagere. Og spøken går om at det nå må opprettes en egen kategori for rørleggere under kåringen av «Årets bilde» i regi av Pressefotografenes Klubb.

- Dette er utrolig flåsete og useriøst. Riktignok finnes det selvfølgelig mange der ute med mobiltelefon som kan formidle det som skjer med bilder. Men den kritiske kvalitetsfotojournalistikken kan ikke ivaretas av publikum. Vi trenger folk med erfaring og kunnskap, med evne til å vurdere hva som skal fotograferes og - ikke minst - hva som skal publiseres, sier Finn Våga i Stavanger Aftenblad.

Les også: Selger avisen Børsen for en milliard

Våga er illustrasjonssjef i Schibsted-eide Stavanger Aftenblad og leder i Norsk journalistlags fotoutvalg, som skal fremme god fotojournalistikk.

Han er bekymret over utviklingen, der flere mediehus i Norge kutter ned på foto.

Torsdag kom nyheten om at Bergens Tidende halverer avdeling og kutter åtte ansatte.

Torry Pedersen vil gjerne få dra et litt lengre resonnement om sammenhengen mellom rørleggere og nyhetsberedskap.

- Jeg må få prøve å forklare. Jeg svarte på et spørsmål om beredskap og tilstedeværelse. Når var det sist at ikke de første bildene var tatt av tilfeldige forbipasserende? Tenk på tsunamien i 2004, eller flyet som landet på Hudson River. Og flyet som styrtet på San Francisco Airport. Der var det en passasjer som hadde bilder fra evalueringen. Terroren i Paris - der var det folk på stedet som filmet. Hun som blir myrdet av en mobb i Kabul - der var den syv minutter lange videoen New York Times publiserte satt sammen av klipp fra sosiale medier som de som var tilstede hadde lagt ut, sier Torry Pedersen.

Han sier dette slett ikke betyr at det ikke er behov for pressefotografer. Det er de som lager det Pedersen kaller de «emblematiske» bildene.

- Vi må evne å ha to tanker i hodet samtidig, sier han.

«Bilder vi aldri kan publisere»

Finn Våga er opptatt av hvordan de presseetiske vurderingene skal ivaretas dersom stadig mer av fotodokumentasjonen skal overlates til rørleggere og andre tilfeldig forbipasserende. Hvilke bilder er egnet for publisering, og hvilke er kommet til på en måte som gjør det problematisk?

- Dette er avgjørelser fotografer tar flere ganger om dagen. Vi ser de mest utrolige ting på bildene vi får inn fra publikum, det er bilder vi aldri kan publisere, sier Våga.

- Det vi trenger minst nå, er medieledere som sier at denne store delen av journalistikken, nemlig bildene, plutselig er mye mindre viktig enn før. I stedet trenger vi medieledere som slåss for god fotojournalistikk, mener Finn Våga.

- Er det ikke presseetisk bekymringsfullt å overlate fotojobben til amatører?

- Vi skal for det første ikke overlate fotojobben til amatører. Uansett hvem som har tatt bildene, må man foreta de samme etiske vurderingene før man publiserer. Men sannsynligheten for at det er en pressefotograf som kommer først til stedet er svært liten. Det at folk går med kamera gir en mulighet til å dokumentere mange flere hendelser enn vi kunne før. Som videoene fra Paris. Det hadde en egenverdi å se det. Men det betyr jo ikke at det ikke ble laget fremragende pressefotografer i etterkant, sier Torry Pedersen.

- Men skjønner du at mange fotografer reagerer på at du sier rørleggere kan gjøre jobben deres?

- Jeg kunne sagt tilfeldig forbipasserende. Poenget var at den pressefotografiske fagligheten i de fleste tilfeller kommer inn på et senere tidspunkt. Tidligere hadde ikke folk flest med seg kamera, og for mediene handlet det om å komme for sent først. I dag handler det om å ha en relasjon til de som har en mobil i lomma og kan sende bildet til deg, sier Pedersen.

Frisør, kelner eller lege

Han ber om at bruken av rørleggereksemplet ikke brukes til å skape en kunstig debatt.

- Vi må ta inn over oss at de første bildene vil være tatt av tilfeldige forbipasserende, som kan være frisør, kelner eller lege.

- Eller rørlegger?

- Eller rørlegger. Hele forskjellen er at det ikke er så lett for andre å være rørlegger. Men alle kan ta det første bildet med iphonen sin. De tar ikke de beste pressefotografbildene, men de tar den første dokumentasjonen, sier Torry Pedersen.

Fortellingen om våre liv

Finn Våga synes det er en stor utfordring og bekymring at fotomiljøene svekkes så kraftig som de gjør nå.

- Vi trenger fotografer til å ta de historiske bildene. Det er fortellingen om våre liv, sier han.

Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter

 

Les også på DN.no:
  250.000 vil ha fruktrabatt dn+
  Tapte årslønnen på én uke dn+

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.